Hjem
Utdanning
UiB Arbeidsliv

– Setter pris på å samarbeide med studenter 

Mange av studentene ved Universitetet i Bergen får spille en aktiv rolle i arbeidslivet mens de studerer. Vi har snakket med en arbeidsgiver og med studenter som forteller mer om fordelene ved samarbeid. 

Cecilie Iden og Saron Berhe
Cecilie Iden og Saron Berhe har samarbeidet med LFI mens de studerte. Det gir et perfekt grunnlag for arbeidslivet senere.
Foto/ill.:
Privat

Hovedinnhold

Oppgavesamarbeid er en konkret måte for arbeidsliv og studenter å samarbeide på og dra nytte av hverandres kompetanse. Både arbeidsgivere og studenter ser tydelige gevinster i å samarbeide.

Arbeidslivsrelevans i utdanningen øker også sjansene for at man får relevant arbeid etter studiene. Det viser blant annet Kandidatundersøkelsen fra 2018.

Studentsamarbeid er vinn-vinn

Knut Wiik Vollvik er forsker hos NORCE LFI (laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Han setter pris på å samarbeide med studenter fra UiB. 

– Vårt mål er at det skal være et gode både for oss og studentene at de er akkurat hos oss, og for oss er det en fantastisk mulighet til å møte en hel rekke inspirerte personer tidlig i karrieren, enten om de er på vei inn i forskning eller i andre karriereløp, sier han. 

LFI jobber mye i felt, og er ute i naturen, i elver og vassdrag. 

– Erfaringen vår er at studenter blir inspirert når de får lov til å bli med ut i elver med tørrdrakt eller vadere og virkelig får se hvordan en biolog jobber. Vi har vårt hovedfokus på feltarbeid og aktiviteter ute, og jeg tror det er ofte det er en sammenheng med om folk ønsker å være biolog og om de trives ute i naturen.

Han tror studentene som har jobbet i NORCE lærer seg å se oppgaven de jobber med i et større perspektiv. 

– Man må lære å forstå at alle egentlig driver med relativt små oppgaver, men at det er kun i samarbeid med andre at man faktisk kan gjøre en forandring. Når man først har forstått det så tror jeg at man også forstår at kunnskapen man erverver seg kan overføres til mange sammenhenger. De fleste arbeidsgivere er nemlig ikke nødvendigvis så interessert i akkurat den oppgaven du har svart på, men at du har vist at du kan forstå ditt bidrag inn i en større sammenheng og løse oppgaver på en effektiv og god måte.

Cecilie Iden Nilsen (26) og Saron Berhe (24), som begge tar mastergrad i biovitenskap på Universitetet i Bergen, har jobbet tett med LFI.

Cecilie er oppvokst på Frekhaug utenfor Bergen med utsikt over Salhusfjorden. Her ligger mye av årsaken til at biovitenskap ble hennes favoritt. 

– Min far var veldig glad i å fiske, og det var alltid stas å få være med på fisketur!

Cecilie Iden og Saron Berhe

Feltarbeid og tokt er en viktig del av utdanningen til flere av studentene på realfag ved Universitetet i Bergen. Her er masterstudenter på tokt i Masfjorden nord for Bergen i 2017.

Foto/ill.:
Privat

– Det skulle ta meg litt tid å innse at min lærelyst for naturen kunne bli en karriereretning. Etter å ha gått yrkesfag “design og tekstil” samt jobbet i brudebutikk slo det meg at det var biologiens verden jeg heller ønsket å ta del i. Dermed ble det egenstudier for å få nødvendige realfag på vitnemålet. Jeg startet på biologi studiene i 2016, siden har jeg bare blitt mer og mer sikker på at det er akkurat her jeg hører hjemme! 

Saron er fra Stavanger og har tatt bachelorgraden ved UiB og i Australia. Da hun begynte på mastergraden ved UiB var hun ikke hundre prosent sikker på hva hun ville spesialisere seg innen, men den marine delen var den mest interessante. 

–  Etter 17 utrolig lærerike dager på tokt første semesteret ute på havet og i fjordene i Bergen, fant jeg ut at jeg ville inn i fiskeretningen, og byttet derfor over til fiskeribiologi graden ved oppstart av andre semester. Dette var kun lett gjennomførbart fordi begge disse masterlinjene har de samme fagene første semester, sier Saron.

Ville utforske jobbverdenen

Da Saron skulle velge masteroppgave, visste hun at hun ville skrive oppgaven i samarbeid med en ekstern bedrift. 

Saron Berhe

Cecilie Iden

Foto/ill.:
Privat
 

– Dette har mye med at jeg har lyst å utforske jobbverden jeg selv skal inn i nå, og det gjør jeg på best mulig måte ved å tidlig finne et samarbeid med områder jeg vil jobbe innenfor.

Hun kontaktet selv forskere i en annen bedrift, men fant ikke oppgaver som passet helt for henne. Hun var spesielt opptatt av fiskeatferd og etter å ha snakket med studieveilederen sin fikk hun akkurat de rådene hun trengte. 

– Slik havnet jeg med en masteroppgave hos NORCE LFI (laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske). Denne forskergruppen jobber med ferskvann, noe som var helt nytt for meg da jeg selv trodde jeg kom til å jobbe med sjøvann. De hadde en svært spennende oppgave som handlet å se på hvordan vekten til akustiske merker påvirket oppdriften til laksesmolt. 

Storkoser seg på feltarbeid

Cecilie jobber med en masteroppgave i biodiversitet, evolusjon og økologi og skriver om Vossolaksen. Denne populasjonen har i likhet med mange andre laksepopulasjoner på Vestlandet hatt noen tøffe tiår, forklarer hun. Som en del av arbeidet for å redde bestanden har Voss klekkeri satt ut smolt i flere tiår. Det er lite forsket på adferden til laksen som stammer fra klekkeriet, og om den er ulik villaksen. 

– Dermed har vi merket både klekkeri og villaks med akustiske merker, og vi har hydrofoner som sporer fisken hele veien fra Salhusfjorden og opp til Vangsvatnet i Voss sentrum!

Fisken som er merket ble fanget i Veafjorden og Bolstadfjorden i sommer da de var på vei opp i vassdraget for å gyte (reprodusere).

– Til nå har jeg fått gjort masse feltarbeid og det storkoser jeg meg med! Jeg har allerede samlet første runde med data, og det er så spennende å se på migrasjonen til laksen, på vei opp til passende gyteområder i elva. Jeg kan avsløre at det er noen tydelige forskjeller i adferd hos klekkeri fisk og villfisk. Det er ennå mye data som skal samles inn og jeg er spent på å se hvordan de beveger seg de neste månedene, sier Cecilie.

Masterstudenten har også hatt praksis hos NORCE, på LFI. 

– Våren 2019 hadde jeg faget BIO298, hvor jeg søkte om å bli utplassert i arbeidspraksis hos LFI avdeling Miljø, på NORCE. Her fikk jeg ta del i ukentlige møter for avdelinger, og hadde stor frihet til å velge hvilke arbeidsoppgaver jeg ønsket å ta del i. Under perioden fikk jeg bli kjent med hele teamet og bli med på spennende dager i felt! Etter dette har jeg holdt et tett samarbeid med LFI, og har hatt både sommerjobb og deltidsjobb i perioden etter. 

Tokt i Masfjorden 2017

Saron Berhe

Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg, UiB

Takknemlig for alle mulighetene

Både Cecilie og Saron beskriver samarbeidet med NORCE som lærerikt og nyttig. 

– De har tatt meg godt imot, og hjulpet meg der det trengtes gjennom hele arbeidet. I tillegg til å få jobbe med eget prosjekt, hvor jeg fikk massevis av ansvar, noe som er veldig spennende, og som forbereder meg til arbeidslivet, inkluderer de meg også i flere av de andre prosjektene de har gående - både feltarbeid rundt omkring i Norge og akademisk skriving, sier Saron. 

Hun mener NORCE har gitt henne en mulighet hun ikke ville fått noe annet sted. 

– De bryr seg ikke bare om at du skal bli ferdig med en masteroppgave hos dem, men også at du faktisk skal ende opp i en jobb etterpå. Dette er den største erfaringen jeg vil ta med meg videre i arbeidslivet etter endt master hos LFI, og jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for mulighetene de gir meg.

Cecilie vil fortsette å jobbe innen forskning, og er klar for å skrive en doktoravhandling om den rette oppgaven dukker opp. Å jobbe tett med NORCE har gitt henne et nettverk både nasjonalt og internasjonalt som kan komme godt med, mener hun. 

– Å bygge nettverk under studietiden ser jeg på som svært viktig for fremtidige jobbmuligheter, og samarbeidet med LFI har vært ideelt for dette.