Hjem
Klima og energiomstilling
Klima og energiomstilling

Vi forsker og utdanner innenfor fornybar energi

Energibruk og økonomisk vekst har historisk sett vært tett forbundet. Verden må nå både bruke energien mer effektivt og i løpet av få tiår gå over fra fossil energi til fornybar energi for å nå klimamålene.

UiB driver med forskning og utdanning innen mange aspekter av fornybar energi og implementering av energiomstilling i samfunnet.

Å sikre en bærekraftig energiforsyning krever teknologisk, juridisk, økonomisk og samfunnsfaglig forskning for å lykkes.

Bergen Offshore Wind Centre (BOW)

Samler Universitetet i Bergen sin satsing på havvind, med forskere fra Juridisk fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 

Viktige forskningsspørsmål i BOW:

  • Hvor bør man bygge havvind?
  • Hvordan få ned kostnadene pr produsert kWh/ gjøre havvind konkurransedyktig på pris?
  • Hvordan minimere miljøavtrykk og konflikter omkring havvind

Havvind kommer til å vokse voldsomt de neste årene. Danmark har planer om å bygge en kunstig energiøy i Nordsjøen innen 2030. Potensialet er 10 GW på sikt. I tillegg skal det bygges ut havvind med kapasitet for 2 GW. Financial Times kallar prosjektet «the world’s most ambitious offshore wind project». 

I Norge er området Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II utpekt som konsesjonsområder. Våre miljøer har allerede beregnet hvor mye havareal som trengs:

Jordvarme

Geologer og matematikere ved UiB forsker på geotermiske energiressurser og hvordan disse best mulig kan utnyttes. Forskere undersøker reservoarbergartene for å finne ut hvordan bergartenes egenskaper påvirker væskestrøm og varmetransport i undergrunnen.

Jordvarme

Produsent:
UiB

De utvikler matematiske modeller og numeriske metoder for prosesser i undergrunnen knyttet til produksjon fra reservoarene.

Hydrogen og ammoniakk

Dette vil være viktige energibærere i fremtiden, blant annet innen grønn skipsfart. Hydrogen kan produseres fra fornybare så vel som ikke-fornybare energikilder, og brenselsceller kan omdanne hydrogen til elektrisitet med høy virkningsgrad.

Innen hydrogen og ammoniakk arbeider man med eksplosjonssikkerhet og fornybar produksjon av hydrogen og ammoniakk.

Bio-ressurser

Utgangspunkt for aktuelle teknologier for både fornybar energi, fornybare materialer, og for tiltak som reduserer utslipp av CO2 til atmosfæren.

Moderne biodrivstoff basert på biologiske avfallsstrømmer kan brukes enten som erstatning for eller som tilsetningsstoff til fossilt brensel.

Framtidens drivstoff utvikles av Kjemisk institutt

Produsent:
UiB/Nydal film

I kombinasjon med fangst og langsiktig lagring (CCS) tillater biodrivstoff utvinning av CO2 fra miljøet. 

Solenergi

Energi fra solen er en hurtigvoksende energiform på verdensbasis. Kommersielle solceller kan konvertere solenergi til strøm med en virkningsgrad på opptil 20 prosent.

I Norge og mange andre steder reduseres imidlertid effektiviteten veldig mye på grunn av skyer og regn. Forskere ved Universitetet i Bergen forsker på hvordan nanoteknologi kan bedre effektiviteten til solcellene i diffust lys.

Antall solskinnstimer varierer mye fra sted til sted. På taket av Geofysisk institutt, UiB, er det målt solskinnstid siden 1952. Nøyaktig beregning av lokale solressurser er viktig for en vellykket utnyttelse av solenergi til strømproduksjon.

Vannkraft

Klimaendringer vil endre tilsiget til norske kraftverk. Hva skjer dersom norske isbreer smelter mye de neste tiårene?

Flere norske kraftverk får mye av vannet sitt fra breer som for eksempel Folgefonna. Hva skjer med breene og hvordan kan dette påvirke kraftproduksjonen?

Energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa koordinerer arbeidet med fornybar energi ved UiB.

Kristin Guldbrandsen Frøysa

Produsent:
UiB