Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
En åpen og levende campus

Et realfaglig kraftsentrum

UiBs område på Nygårdshøyden sør vil i løpet av den neste dekaden fremstå helt nytt. Her vil all realfaglig forskning ved UIB samles.

Nygårdshøyden sør

FLYTUR: Bli med på en liten reise fra Nygård bybanestopp og gjennom det nye universitetsområdet Nygårdshøyden sør.
Produsent:
UiB

Hovedinnhold

Et moderne nybygg skal knyttes sammen med de eksisterende og universitetsarealene på den sørlige delen av Nygårdshøyden i Bergen skal bli en særpreget, liten bydel.

Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier fra ulike epoker som van de Graaff-bygget, Geofysen og Realfagbygget ivaretas og knytter sammen fakultetets historiske linje fram til vår tid der et nytt, moderne bygg vil bli sentralt plassert.

Allegaten 64 2019
Foto/ill.:
Cubus/Gohde

Her skal gjenbruk og nybygg i samspill underbygge faglige ambisjoner og behov og bidra til UiBs målsettinger innen realfaglig forskning og utdanning. 

Visjonen

Fakultetets målsetting er å utvikle kunnskap som former samfunnet, og innovasjon er et sentralt virkemiddel for å nyttiggjøre seg av kunnskapen som utvikles ved MatNat.

Innovasjon skal være et av fakultetets fremste kjennetegn. Studentene ved fakultetet er viktige endringsagenter og vil bli sentrale
for å skape et bærekraftig samfunn gjennom sine evner og ferdigheter. Særlig er det viktig å legge til rette for at uteksaminerte studenter har ferdigheter som er relevante og viktige for å skape innovasjon i sin yrkeskarriere. Det fordrer at innovasjon er relevant for og tett integrert i utdanningsprogrammene ved hele fakultetet.

For at innovasjon skal være relevant for hele fakultetet er det er vesentlig å bygge opp en innovasjonskultur som gjennomsyrer fakultetets aktivitet, både i forskning og utdanning.

Det er vesentlig at innovasjon knyttes til kjernevirksomhet ved fakultetet, for å sikre tilhørighet til faglig aktivitet. Det må dermed enten være forskningsdrevet innovasjon, eller integreres i utdanningen.

Når vi oppnår dette, blir også innovasjon en sentral formidlingskanal for vår forskning og utdanning. Det er avgjørende å etablere arenaer for innovasjon. Det forutsetter både tilrettelegging av bygningsmasse, samt kompetanse og kapasitet til å utvikle arenaene. 

Mål:

  • Gode arbeidsplasser og arbeidsareal for alle.
  • State-of-the art laboratorier og areal for annen eksperimentell forskning.
  • Forskjellige samhandlingsarenaer for å tilrettelegge for ulike samarbeidsformer på campus, både for prosjektsamarbeid, møter og etter- og videreutdanning, men også mer uformelle møtearenaer og formidling.
  • Et sentralt fysisk innovasjonsknutepunkt med satellitter i de andre byggene som en sentral magnet for å skape motivasjon, nysgjerrighet og kreativitet som en grunnleggende del av studenthverdagen.
  • Et skaperverksted («makerspace») som stimulerer til læring og eksperimenter er et redskap for å bygge et kreativt miljø.

Rehabilitering

Kjernen i prosjektet er rehabilitering av Realfagbygget til et moderne laboratoriebygg og «hjem» for avansert forskningsinfrastruktur. Det skal sikre at våre fagmiljø har fasiliteter der vi kan drive state-of-the art forskning også i fremtiden og samtidig ivareta HMS på høyeste nivå.

Dette prosjektet demonstrerer også verdien og potensialet i gjenbruk. Det arkitektoniske ytre bevares samtidig som kvaliteten ved infrastruktur som tilrettelegger for laboratorievirksomhet benyttes.

Sammen med rehabiliteringen av Geofysen, og planlagte rehabiliteringen av Bjørn Trumpys hus som teknologisenter, vil dette danne en sammenhengende og moderne bygningsmasse som gjør fakultetet i stand til å realisere samfunnsoppdraget og bidra med kunnskap til bærekraftige samfunnsløsninger.

Mye av vår forskning er knyttet til energiomstilling, klimatilpassing, geofarer og nye energiformer og krever avanserte laboratorier og utstyr.

Grunnlaget for all vår forskning bygger på våre sterke disiplinmiljø. Disse skal utvikles videre. Skal vi fortsatt være på høyt internasjonalt nivå innen fagområder som kjemi og geovitenskap inkludert klimaforskning, er rehabilitering av bygget påkrevd.

Realfagbygget og eksperimentell forskningsaktivitet

Realfagbyggets laboratorier skal bygge opp under den eksperimentelle innovasjonsaktiviteten, gjennom tilgjengelig forskningsinfrastruktur og arealer som inviterer til samarbeid og formidling.

Bygget rommer i dag omfattende avansert instrumentering og forskningsinfrastruktur som i varierende grad er tilgjengeliggjort for eksterne brukere. Ved å tilrettelegge for at laboratoriene blir så åpne som mulig, både for faglige samarbeid, og for å kunne tilby oppdrag/tjenester, kan vi bidra til økt innovasjonssamarbeid og tettere kobling til næringsliv og innovasjons/gründermiljøer.

Utviklingen innen avansert instrumentering og forskningsinfrastruktur er i større grad enn før knyttet til digitalisering/datahåndtering og robotisering av prosesser.

Dette er i seg selv innovative prosesser som krever høyt teknisk og digital kompetanse, men det gir også muligheter til å utvikle eksperimentelle arealer som gir nye muligheter for innovasjonsaktivitet.

Nybygget

I skjæringspunktet mellom marin, klima og energiomstillingsklyngene skal et nytt bygg reises der det i dag står en nedslitt Auditoriefløy. Bygget blir et viktig tyngdepunkt for implementering av IKT og styrking av innovasjonskraften for realfagene.

En felles arena for samhandling og innovasjon.

Fugleperspektiv fra sør

Bygget er derfor sentralt og nødvendig element sammen med rehabiliteringene for å skape et moderne, fremtidsrettet arbeidsmiljø for forskning, utdanning og innovasjon.

Bygget skal:

  • Skape merverdi gjennom å legge til rette for et transparent og stimulerende miljø.
  • Være et sted der forskere og studenter møter nærings- og samfunnsliv.
  • Bidra til konvergens av klyngene i området i et felles innovasjonssenter.

For å lykkes med energiomstilling og bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling må vi samle tunge IKT- og matematikk-miljø sentralt. Dette vil styrke innovasjon og sikre samarbeid og videreutvikling av disse i tråd med et samfunns- og næringsliv som i større og større grad blir avhengig av solid IKT-kompetanse for å møte framtiden.

Det grønne skiftet er heller ikke mulig uten IKT-kompetanse. Sentrale deler av kunnskapsklyngen innenfor det grønne skiftet vil derfor få plass her. Det vil tilrettelegges for samlokalisering med lokale partnere.

Bygget vil inneholde lyse, moderne arbeidsplasser, hensiktsmessige og fleksible læringsareal, IKT-infrastruktur og enklere laboratorier. I 2017 ble designet kåret til et av de ni beste universitetsbyggene i verden av det anerkjente arkitekturmagasinet Architectural Digest.

Bygget skal være et innovasjonsknutepunkt - en arena for kunnskap, ideer og utvikling.

EnTek

Gjennom å huse både forskning, utdanning, næringsliv og innovasjonsaktiviteter vil bygget fasilitere kunnskapsflyt mellom akademia og samfunnet og bidra til å videreutvikle og bygge den kompetansen som er nødvendig for omstilling.

Ambisjonen er at et innovasjonssenter, areal for oppstartsbedrifter og areal for entreprenørskap vil være sentrale element som del av et økosystem for innovasjon og entreprenørskap. Det vil her tilrettelegges for at leietakere sammen eier deler av innovasjonsarealet som i stor grad vil være knyttet til inngangspartiet.

For å utvikle fakultetet som del av et økosystem for innovasjon og entreprenørskap vil utleieareal være tilgjengelig for inkubatorer, oppstartsbedrifter og teknologioverføringsselskapet VIS, og fellesarealer skal sikre møtepunkter.

Innovasjonslitteraturen viser at en viktig suksessfaktor for vellykket omstilling er å korte avstanden mellom forskningsfronten og de som kan ha nytte av den og i klyngetenkning er geografisk konsentrasjon sentralt.

Bygget er en forutsetning for å realisere universitetets ambisjoner om økt samarbeid med omverden, nye undervisningsformer og større innovasjonskraft for realfagene.

Visjonsdokument behandlet i fakultetsstyret 21.4. 2021