Middelalderens science fiction – naturvitenskap i norrøn fiksjonslitteratur

Sent på 1100-tallet spredte seg en stor bølge av vitenskapelig fremskritt over Europa, drevet av oversettelsen av mangfoldige fagtekster fra arabisk og gresk. Samtidig blomstret en ny form for litteratur i Frankrike, som straks ble veldig populær over hele kontinentet: ridderromanen. Da bølgen kom til Norden ga den opphav til norrøne riddersagaer som brukte svært mye naturvitenskapelig fagmaterial.

Doktorgradsavhandlingen utforsker denne blanding av litteratur og vitenskap i norrøn sagaskrivning og hva den kan fortelle oss om grensesnittet mellom lærdomskultur og populærkultur i senmiddelalderens Island. Det er ikke alle riddersagaer som er så veldig opptatt av naturhistorie, men mange diskuterer naturvitenskapelige emner, som anatomi og atferd til elefanter eller hvordan magneter kan brukes til å få en metallgjenstand til å sveve. Fortellingene i avhandlingens sentrum har som fellestrekk at de favoriserer lærde forklaringer til naturfenomener overfor det overnaturlige. Her erstatter viten fra fagområder som mineralogi, zoologi og teratologi hva andre sagasjangre forklarer med trolldom eller folketro.

Handlingen til riddersagaene fulgte et mer eller mindre strengt mønster, nesten som krimlitteratur i dag, da hva som skal skje er klart fra begynnelsen. Men hvordan dette skjer og hvordan historien fortelles, det var nettopp hva publikumet var spent på å høre. Det viste seg på den ene siden at riddersagaene brukte naturvitenskapelige material for å fortelle mer engasjerende og underholdende historier og på den andre for å popularisere og formidle interessen på vitenskapelig faginnhold. Dessuten fungerte riddersagaene som et forum for å diskutere og spekulere om vitenskap.

Disse riddersagaer demonstrerer at nysgjerrighet og kreativ lek med vitenskapelige fakta er en fast del av hvordan vi mennesker håndterer og produserer viten. Dette er noe som vi vet er sant i dag og doktorgradsavhandlingen viser var også sant for 500 år siden.

Personalia:
Florian Schreck (f. 1987) har mastergrad i middelalder- og renessanse-studier fra Universitetet i Freiburg, Tyskland. Fra 2013 til 2017 var han ansatt som stipendiat ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB.