En barndom på krisesenter

For noen barn er oppveksten en stadig flukt mellom hjem og krisesenter eller mellom ulike krisesentre. Det kan skyldes at den voldsutsatte forelderen drar tilbake til voldsutøveren gjentatte ganger, eller at voldsutøveren forfølger dem. Oppholdet på krisesenter kan vare i dager, uker eller måneder av gangen.

Avhandlingen gir stemme til barn og ungdom med gjentatte opphold på norske krisesentre. Den bygger på intervjuer av 20 barn. Hovedfokus er på deres skoleopplevelser. Det er ikke gjort en tilsvarende studie av denne gruppen barn verken i Norge eller internasjonalt.

Barn med gjentatte opphold på krisesenter har spesielle utfordringer. Volden de opplever er ikke en isolert hendelse. Barna vokser opp med lang og gjentatt eksponering for vold. Som konsekvens har de høyere risiko for å utvikle psykososiale og sosiale vansker.

Vold i nære relasjoner skiller seg fra andre traumatiske opplevelser ved at volden rokker ved den grunnleggende trygghet og tillit som barnet har med sine omsorgspersoner. Gjentatte brudd i relasjoner til familie og nære venner forstyrrer kontakten med personer som kan hjelpe barnet til å stå imot de psykiske skadene av volden.

Avbrudd i skole kan skje som følge av risiko for bortføring eller trusler fra voldsutøveren eller geografisk avstand til krisesenteret, dersom krisesenteret ikke tilbyr alternativ skolegang. Barna kan gå glipp av uker eller måneder med undervisning og få kunnskapshull som gir høyere risiko for skolesvikt og frafall.

Barn med gjentatte opphold på krisesenter beskriver lite eller ingen lærerstøtte og anerkjennelse av deres situasjon. Flertallet strever med konsentrasjonsvansker utløst av tanker om hemmelighold, sikkerhet, fremtidsfrykt, og flashbacks av volden de har opplevd. Barna forteller at de for det meste blir overlatt til seg selv for å håndtere vanskelighetene i skolen. Noen få klarer å kontrollere vanskelige tanker gjennom strategier som roer dem ned.

Funnene i avhandlingen gir grunn til bekymring for barn med gjentatte opphold på krisesenter. Deres livserfaringer viser flere brudd på barns grunnleggende rettigheter.

Personalia:

Sabreen Selvik er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (seksjon for vold og traumer-barn & unge). Hun har en bachelor i psykologi fra det amerikanske universitetet i Beirut, og en mastergrad i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo. Sabreen har arbeidet med barn i BUP, Frambu, barnehage, og har i tillegg 7 års arbeidserfaring fra et norsk krisesenter. Selvik har hatt Carolina Øverlien (NKVTS) som hovedveileder og Arild Raaheim (UiB) som medveileder.