Hjem
Nye doktorgrader

Primær Hyperaldosteronisme som årsak til høyt blodtrykk

Marianne Aardal Grytaas disputerer torsdag 6. september 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Primary aldosteronism in Western Norway – studies of diagnostic approach and treatment outcome».

Hovedinnhold

Høyt blodtrykk er et stort helseproblem, som ubehandlet øker risiko for hjerte/karsykdom. Høyt blodtrykk skyldes i opptil 10 % av tilfellene overproduksjon av binyrehormonet aldosteron. Denne hormonsykdommen, primær hyperaldosteronisme, er viktig å avdekke, fordi korrekt diagnose og behandling gir effektiv blodtrykksreduksjon og redusert risiko for hjerte/karkomplikasjoner. Overproduksjon av aldosteron fra én binyre behandles ved å fjerne binyren ved operasjon. Ved sykdom i begge binyrene anbefales en særskilt blodtrykksmedisin (spironolakton).

Avhandlingen viser at kun 108 personer ble diagnostisert med primær hyperaldosteronisme på Vestlandet i perioden 1998-2012. De fleste pasientene hadde sykdom i én binyre. Disse funnene tyder på betydelig underdiagnostisering av tilstanden i Norge, og at kun toppen av isfjellet, dem med kraftigst overproduksjon av aldosteron, ble oppdaget. Oppfølgingsdata viser best prognose for å få helt normalisert blodtrykk etter operasjon for kvinner, og ved tilstedeværelse av en påvisbar oppfylning i binyren eller mutasjon i genet for kaliumkanalen KCNJ5.

For å kartlegge om overproduksjonen av aldosteron kommer fra én eller begge binyrer utføres binyrevenekateterisering, som er avgjørende for behandlingsvalget. Binyrevenekateterisering er en teknisk krevende prosedyre, men avhandlingen viser at bruk av hurtigdiagnostikk for hormonanalyse under prosedyren økte suksessraten. Denne metoden er nå i rutinemessig bruk ved HUS.

Én av studiene i avhandlingen brukte moderne MR-teknikk for å bedømme hjertemuskelen ved primær hyperaldosteronisme. Studien viste at disse pasientene hadde kraftig forstørret hjertemuskel, som gikk tydelig tilbake 1,5 år etter binyreoperasjon eller oppstart av medisinen spironolakton. Funnene understreker viktigheten av korrekt diagnose og behandling. Det har vært antatt at pasientene har økt arrvevsdannelse i hjertet, men det ble ikke funnet når man sammenliknet med friske personer.

Personalia

Marianne Aardal Grytaas (f. 1973) tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1999. Hun er spesialist i indremedisin og hormonsykdommer, og jobber som overlege ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen. Professor Kristian Løvås har vært hovedveileder, og professor Eystein S. Husebye og overlege Hrafnkell B. Thordarson biveiledere.