Prosesser som driver det marine CO2 systemet i Arktis

Den kalde og mørke vinteren i Arktis, med sitt omfattende isdekke, begrenser mulighetene for å samle inn vinterdata i dette ømfintlige havområdet. Dette gjør det vanskelig å få en bedre forståelse av karbonsyklusen i Arktis i tid og rom. At Arktis dessuten er i hurtig forandring på grunn av global oppvarmning øker også behovet for å fylle eksisterende kunnskapshull i karbonsyklusen desto mer.

Denne avhandlingen bidrar med målinger fra viktige arktiske havmiljøer og utforsker samtidig de prosesser som driver forandringene i det marine CO2 systemet gjennom hele året. En tidsserie på nesten tre år fra Adventfjorden, en liten fjordarm til Isfjorden på vestkysten av Spitsbergen, viser at CO2 tas opp fra atmosfæren under hele året. Dette opptaket styres for en stor del av biologiske prosesser og temperaturvariasjoner, hvilket speiler at sjøisen her har vært fraværende de senere årene. Dessuten viser en tidsserie fra fjordarmen Tempelfjorden at ferskvann fra breer kan bidra med en fjerdedel av CO2 opptaket som skjer under smeltesesongen.

Studien viser også at konsentrasjonen av totalt uorganisk karbon har økt med 0.4–0.9 µmol kg-1 år-1 i de intermediære dyp i det sentrale Polhavet mellom 1991 og 2011. Dette er et resultat av menneskelige CO2 utslipp, som er blitt tatt opp av Atlanterhavsvannet på sin vei nordover mot Arktis før det synker ned til intermediære dyp i Polhavet. Vann fra Øst-Sibirhavet forlater Polhavet gjennom Framstredet. Dette vannet, som befinner seg på mellom 50 og 150 meters dyp, har en signatur preget av mye nedbrytning av organisk materiale. Vannet er derfor undermettet i kalk, hvilket kan gi problemer for organismer som anvender kalkskall.

Personalia

Ylva Ericson er født i 1982 i Lysekil, Sverige. Hun tok sin mastereksamen i 2014 i marine vitenskaper ved Universitetet i Gøteborg.