Relasjoner mellom mennesker og marint liv i anthropocene

Den brå reduksjonen i biologisk mangfold har sammen med et umettelige forbruksmønster ført til at forskere innen både naturvitenskap og samfunnsvitenskap argumenterer for at de menneskelig endringene av planeten er av samme skala som geologiske prosesser. Den anthropocene geologiske tidsalder utfordrer ikke bare levemåten vår på landjorden, men påvirker også våre relasjoner til marin fauna som lever og dør i kystsonen. Denne avhandlingen bygger på multimodal etnografisk forskning i to fiskesamfunn i Equador, og argumenterer for at fiskeres kunnskap om økologi, økonomi, klima og marint liv best forstås som ‘flerarts’ møter som skaper håp, angst og fragmenterte forestillinger om fortid, nåtid og fremtid. I tråd med dette undersøker Michael Vina hvilken rolle usikkerhet og ikke-menneskelig agens spiller i tilpasning og kjennskap til kystlandskapet.

Ved å fokusere på områder hvor land og hav møtes som steder skapt av møter i tidevannssonen, utforsker denne avhandlingen sosio-økologiske hendelser – som El Niño – som har etterlatt fysiske spor og kulturelle minner og generert kortsiktige og langsiktige tilpasningsstrategier. Kystinnvånerenes miljøsubjektivitet dveler alltid i det materielle og semiotiske landskapet i påvente av fiskens komme, tidevannsendringer, økonomiske muligheter, og El Nino. Derfor tar kystsamfunnenes fiske- og sankningspraksiser form i tandem med denne rytmiske variasjonen. Avhandlingen setter også lys på krysningspunktet mellom økologisk kunnskap og emosjoner, en dimensjon som ofte er fraværende i den generelle litteraturen om fiskeriforvaltning og etnobiologi.

Personalia

Michael Vina (f. 1977) ble født i New York, USA men vokste opp i Caracas, Venezuela. Han har en bachelorgrad i antropologi ved Florida Atlantic University, og en mastergrad i antropologi ved New Mexico State University. Siden 2013 har han vært PhD kandidat ved Universitetet i Bergen, veiledet av professor Ståle Knudsen.