Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Søvn og arbeidsytelse under maritime oppdrag

Morten Nordmo disputerer fredag 30. august 2019 for ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen «Sleep and naval performance. The impact of personality and leadership».

Søvn spiller en viktig rolle i menneskers liv, men mange jobber under forutsetninger som begrenser søvnen. Yrker som krever at noen er våken hele døgnet eller har perioder med høy arbeidsbelastning er spesielt utsatt for lite og dårlig søvn som kan påvirke arbeidsytelsen. I operative arbeidssituasjoner, er det ofte lite tid til søvn og hvile, samt et søvnmiljø som kan redusere søvnkvaliteten. Vi vet mye om hvordan mennesker i kontrollerte eksperimenter fungerer etter lite og dårlig søvn, men vi har mindre anvendt kunnskap om hvordan disse forholdene utspiller seg i operative miljø.  

De to første studiene i avhandlingen undersøkte hvem som opplevde redusert søvnkvalitet og redusert arbeidsytelse, basert på deres nivå av mental hardførhet. Resultatene viste at mannskapets søvn var redusert under krevende maritime arbeidsforhold, men at sjømenn med stor grad av mental hardførhet var mindre sannsynlig å oppleve redusert søvnkvalitet og insomni. Resultatene viste også at mannskapets arbeidsytelse var assosiert med deres søvnkvalitet og at hardføre sjømenn hadde høyere arbeidsytelse og var mindre påvirket av dårlig søvnkvalitet.

Den siste studien i avhandlingen undersøker hvordan både søvnkvalitet og søvnlengde påvirker sentrale og mer perifere arbeidsoppgaver. I tillegg utforsket studien hvorvidt gode ledere endrer forholdet mellom søvn og ytelse. Studiens resultat viste at økt søvnlengde reduserer mengden jobbytelse knyttet til mer perifere arbeidsoppgaver og at dårlig søvnkvalitet var assosiert med en reduksjon i både perifere og sentrale arbeidsoppgaver. Studien fant også at gode ledere gjorde at dårlig søvnkvalitet ikke påvirket mannskapet i like negativ grad.

Personalia

Morten Nordmo (f. 1987) er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen. I 2017 ble han ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet.

Hovedveileder var Olav Kjellevold Olsen, og biveiledere var Ståle Pallesen og Roar Espevik, alle ved Institutt for samfunnspsykologi.