Proteinforandring i betennelse og nyresvikt

Proteinforandringer kan forårsake strukturelle endringer av proteiner. De er ofte forbundet med alvorlige konsekvenser for proteinets biologiske egenskaper.

Det er kjent at en proteinforandring, karbamylering, kan forvandle kroppens egne proteiner til ugjenkjennelige stoffer som i sin tur kan bidra til utviklingen av autoimmune sykdomme. I tillegg har karbamylering blitt påvist på proteiner som har avgjørende roller i prosesser som stopper blødning og blodproppdannelse.

Hovedfunnene i Bergums arbeid er at pasienter med Sjögrens syndrom, en kronisk betennelsessykdom, danner antistoffer mot proteiner som har blitt forandret.Pasienter med slike antistoffer opplevde et mer alvorlig sykdomsforløp, og proteinforandringer var assosiert med en mer alvorlig sykdomsprofil.

Bergum fant også at et spesifikt molekyl på blodplatenes overflate er forandret i pasienter med nyresvikt. Dette molekylet er viktig i dannelsen av blodplateplugger. Videre var også proteiner som er viktig ved blodlevring endret.

I denne sammenhengen var proteinforandringen knyttet til forsinket blodlevring og forsinket nedbryting av blodplateplugger. Resultatene indikerer dermed at karbamylering kan samtidig være involvert i både økt blødningstendens og komplikasjoner ved blodproppdannelse som finnes hos pasienter med nyresvikt.

Resultatene tyder på at karbamylering ikke bare forandrer funksjonen til proteinene, men kan i tillegg påvirke følgeprosesser som involverer flere proteiner og celler i kroppen. Karbamylering kan være en underliggende mekanisme som bidrar til sykdommen hos pasienter med betennelsessykdom eller nyresvikt.

Bergums doktorgradsavhandling indikerer at antistoffer mot forandrete proteiner kan være potensielle biologiske markører som kan hjelpe med å identifisere pasienter med mer alvorlig sykdom. Forebygging av proteinforandringer hos pasienter med nyresvikt kan muligens bidra til å redusere hyppigheten av negative komplikasjoner knyttet til denne endringen.

Personalia

Brith Bergum ble født i Bergen i 1984. Hun har en master i medisinsk cellebiologi fra UiB. Etter dette begynte hun som stipendiat ved Broegelmanns forskningslaboratorium, Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen, hvor hun også var tilknyttet Bergen forskerskole i inflammasjon. Hovedveileder var Piotr Mydel, og biveileder var Roland Jonsson.