Ny forskning på avdekking av overgrep mot barn

Alt for mange barn utsatt for vold og overgrep blir ikke oppdaget. En ny avhandling belyser hva som kan bedre hjelpetjenesters evne til å nå disse barna.

Over halvparten av barn som er utsatt for vold og overgrep forteller det ikke til voksne selv om de er i kontakt med hjelpeapparatet. Vold og overgrep i barndommen kan føre til store psykiske, fysiske og sosiale vansker som ofte befester seg i voksen alder. Langvarige traumebelastninger kan unngås dersom barn får beskyttelse og behandling tidlig. Men de fleste av disse barna blir sviktet.

Ane Ugland Albæks avhandling konkluderer med at avdekkingsarbeid er vanskelig fordi det er komplekst, uforutsigbart og ukontrollerbart, og fordi det handler om barns smerte og lidelse. Fagfolk møter hindringer i systemet som manglende påvirkning og kontroll, mistillit, samt et press mot opplevde feilprioriteringer. Men de møter også personlige hindringer i form av tvil, vanskelige følelser og dilemmaer.

Vanlig håndtering av sviktende evne til å oppdage vold og overgrep i hjelpetjenestene har vært standardiserte løsninger som veiledere, kartleggings¬verktøy, forsøk på lik praksis og kompetanseheving som teoretiske kurs. Albæks forskning viser til at det ikke er nok.

Barn må ha tillit til den voksne for å fortelle. Tid til å bygge trygge varige relasjoner med barna er derfor viktig og barn må slippe å forholde seg til stadig nye fagpersoner. For å øke faglig trygghet bør fagfolk få målrettet trening i relasjonsbygging og kommunikasjon med barn, samt opplæring og støtte til å håndtere høykomplekse problemstillinger og dilemmaer. Vi må skape åpne og støttende organisasjonskulturer hvor felles faglig refleksjon blir prioritert. Tilliten til de ansattes faglige skjønn må gjenreises og vi må gi rom for fleksible og unike løsninger tilpasset barnets ønsker og behov. Dagens kvalitetsmålinger basert på å overholde frister og retningslinjer må erstattes av målinger av det som virkelig betyr noe: nemlig om barna faktisk får det bedre.

Personalia

Ane Ugland Albæk er ansatt ved institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Hun har fulgt forskerskolen ved institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder er forskningsleder II og førsteamanuensis Anne Marita Milde (Norce og UiB) og biveileder er professor Per-Einar Binder (UiB).