Genetiske risikofaktorer for autoimmun Addisons sykdom

Autoimmun Addisons sykdom, også kjent som binyrebarksvikt, skyldes at immunforsvaret angriper og ødelegger binyrebarken. Pasientene mangler derfor livsviktige steroidhormoner som kortisol (stresshormon) og aldosteron (saltregulerende hormon) og er avhengig av livslang hormonbehandling. Hvorfor og hvordan sykdommen oppstår er imidlertidig ubesvarte spørsmål. Gjennom dette prosjektet ønsket Aslaksen å identifisere og karakterisere genetiske risikofaktorer for Addisons sykdom for å øke kunnskapen om sykdomsmekanismene.

En genetisk undersøkelse utført av kandidatens forskningsgruppe identifiserte flere Addison-pasienter med sjeldne varianter i gener involvert i bekjempelsen av virusinfeksjoner, slik som Toll-lik reseptor 3 (TLR3). Med celle-baserte eksperimenter viste Aslaksen at TLR3-variantene har nedsatt funksjon, og fører til svekket cytokin-respons hos pasientenes immunceller. Disse pasientene kan dermed ha økt risiko for kroniske virusinfeksjoner, som kan medføre stress, inflammasjon og celledød av binyrebarkceller, og videre føre til utviklingen av autoimmunitet og binyrebarksvikt.

Aslaksen identifiserte også, for første gang i Norge, en pasient med en mutasjon i HSD3B2 genet. Dette fører til en meget sjelden form for medfødt binyrebarksvikt (CAH), grunnet mangel på enzymet 3-beta-hydroxysteroid-dehydrogenase-type-2. Ved oppfølging i voksen alder viste det seg imidlertid at pasienten også hadde utviklet autoimmun Addisons sykdom, samt vitamin B12 mangel på grunn av autoimmun magesekksbetennelse. Aslaksens publiserte «case-report» er den første beskrivelsen av en slik sykdomskombinasjon.

Aslaksen har videre i sin doktorgrad identifisert hvilke deler («epitoper») av binyrebark-enzymet 21-hydroxylase som gjenkjennes av pasientenes immunologiske T-dreperceller. T-cellene ble vist å skille ut signalmolekyler som kan ødelegge binyrebarken.

Personalia

Sigrid Aslaksen er født i 1991 og oppvokst i Kristiansand. Hun tok en bachelorgrad (2014) og mastergrad (2016) i bioteknologi og deretter praktisk-pedagogisk utdanning (2017) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Doktorgraden (2017-2020) utgår fra K.G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer ved Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen med Dr. Eirik Bratland som hovedveileder og Prof. Eystein Husebye som biveileder. PhD-stillingen er lønnet med midler fra NFR.