Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Østerrikes vei til diktatur. Politikk i et sentrifugalt demokrati, 1927 – 1933

Ingar K. Benonisen disputerer 29.1.2021 for dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Østerrikes vei til diktatur. Politikk i et sentrifugalt demokrati, 1927 – 1933".

Hovedinnhold

I avhandlingen forklarer Benonisen sammenbruddet av Den første østerrikske republikken den 4. mars 1933 som endte i statskupp.

For å forklare statskuppet har kandidaten arbeidet med et nytt datasett hentet fra parlamentsdebattene i Østerrike, fra 1918 til 1933. Ved hjelp av datasettet kan konflikt-nivå i nasjonalforsamlingen «måles» etter hendelser, kvartal og år, samt brukes til å kartlegge hvordan tilrop «farger» debatten i underhuset, både mellom politiske partier, innen de og over tid, frem mot sammenbruddet i 1933.

En sentral del av statsvitenskap som universitetsfag er studiet av demokrati, både av sosioøkonomiske betingelser for det, og ikke minst hvordan demokratiske stater kan bryte sammen av endogene og/eller eksogene faktorer.   

Flere faktorer er vanligvis av betydning for å forklare demokratiske sammenbrudd. Makro-variable, økonomiske kriser og «interessemotsetninger» (politiske konfliktlinjer), er av betydning for å forklare diktaturet i Østerrike. Massearbeidsledighet tidlig på 1930-tallet forårsaket dels polarisering i stats- og samfunnsliv.

Konfliktlinjer er dannende for partisystemer, og i Østerrike ser vi hvordan politiske partier og subkulturer eller segmenter «struktureres» langs etter de. Interessemotsetninger som den mellom by og land og mellom «de troende og ateistene» forsterket seg eller var «kumulative», og resulterte i polarisering frem mot statskuppet i 1933.

De voldsomme motsetningene som raste i landet, både mellom befolkningsgrupper («leire», tysk: Lager) og politiske partier, er sentralt for å forstå og forklare sammenbruddet av demokratiet i Østerrikes første republikk.

Eliter og oligarker i de politiske partiene var med sin struktur, stil - og mentalitet fiendtlige til hverandre, spesielt tydelig fra og med Justispalassbrannen i Wien, 1927. Benonisen viser at det ikke var en sammenhengende elite i Østerrike, heller konkurrerende eliter og oligarker hver med sin ideologi, unike organisasjon og strategi, og de ble involvert i en «kamp om republikken».

Det er den gjensidige forsterkningen av (1) eliters struktur, stil - og mentalitet og (2) politisk polarisering som er viktigst for å forstå og forklare statskuppet til Engelbert Dollfuss.

Samtidig må en ikke glemme at situasjonen i Østerrike dels henger sammen med «konteksten i Europa». Mellomkrigstidens Europa har en rik historie når det kommer til omstridte ledere, ideologi, kriser og sammenbrudd.

Nærhet til Tyskland (press, radikalismen), spesielt etter Hitlers Machtergreifung og Mussolinis intervensjon i politikken i Østerrike som avtaler og pakter med Dollfuss, hadde betydning for Østerrike.

Østerrike, Weimar-Tyskland og Italia regnes som de viktigste sammenbrudds-casene i Europa i mellomkrigstiden. Benonisens avhandling kan derfor være av nytte for andre interessert i kriser og demokratiske sammenbrudd i mellomkrigstidens Europa. 

Personalia

Ingar K. Benonisen er født 5. juli 1972 på Gyldenpris i Bergen. Han bor nå i på Tertnes i Åsane, og er utdannet cand.polit, med hovedfag i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, mai 2001.

Benonisen har hatt professor emeritus Stein Ugelvik Larsen som veileder, både på hovedfag og fra arbeidet med doktorgradsavhandlingen startet.