Nattarbeid, hjernefunksjon og metabolisme

Hvorfor opplever nattarbeidere negative helseeffekter? Nattarbeid øker risikoen for ulykker og feil, samt metabolske lidelser som fedme og type 2 diabetes. Allikevel er det noen som håndterer skiftarbeid bedre enn andre. Resultatene fra denne avhandlingen tyder på at forstyrrelser i døgnrytmen kan spille en viktigere rolle enn man tidligere har trodd.

For å undersøke mekanismene bak konsekvenser av nattarbeid har Marti benyttet en rottemodell og sett på hvilke konsekvenser 3-4 dager med simulert skiftarbeid har for hjernefunksjon og metabolisme. Simulert nattskift ble sammenlignet med simulert dagskift.

Prestasjon på en navigeringsoppgave var svekket etter tre simulerte nattskift på rad. Simulert nattarbeid svekket også proteinproduksjonen styrt av døgnrytmeproteinet BMAL1 i hjernen. Produksjonen av nye proteiner er grunnlaget for normal hjernefunksjon.

Det var tydelige individuelle forskjeller i hjernefunksjon etter simulert skiftarbeid. Grad av prestasjon var best forklart med type skiftarbeid og behov for søvn. Grad av døgnrytmestyrt proteinproduksjon var best forklart med type skiftarbeid, forstyrrelser i døgnrytmen og mengde stresshormon i blodet.

Metabolske markører ble også endret etter tre simulerte nattskift. Genmarkører for energilagring i lever var oppregulert, mens markører for energiforbruk var nedregulert. Kroppstemperatur var redusert i over én uke etter endt nattskiftsperiode. Dette tyder både på en akutt og en vedvarende endring av energiregulering ved nattarbeid.

Disse funnene viser at nattarbeid påvirker døgnrytmeregulert hjernefunksjon viktig for kognitiv prestasjon. I tillegg kan funn av endring i mekanismene for lagring og forbruk av energi tyde på at metabolske forstyrrelser etter en nattskiftsperiode kan fremkomme tidligere og være mer langvarige enn man før har tenkt.

Personalia

Andrea Rørvik Marti (f.1990) har mastergrad i psykologi, studieretning adferd og nevrovitenskap fra UiB. Hun har vært involvert i forskningsprosjekter ved UiB siden 2014, og var ansatt som stipendiat i perioden 2016-2021. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi, Det Psykologiske Fakultet, og ved Institutt for Biomedisin, Det Medisinske Fakultet. Hovedveileder for doktorgradsarbeidet var Janne Grønli. Biveiledere var Clive Bramham og Ståle Pallesen.