Høyrepopulistiske partier: Mislikt, men likevel tolerert?

Hvorfor er høyrepopulistiske partier så kontroversielle? Dette tema undersøkes i denne avhandlingen gjennom medborgeres perspektiver. Avhandlingen ser på hvordan velgerne forholder seg til høyrepopulistiske partier sammenlignet med andre politiske partier. Mens mye av forskningen til nå har fokusert på å forklare høyrepopulistisk stemmegivning og fremgang, belyser denne avhandlingen hvordan medborgerne oppfatter høyrepopulistiske partier.

To konsepter som sjelden er brukt i analyser av denne typen politiske partier står sentralt: politisk toleranse og negativ partiidentitet. Ved å benytte disse konseptene gir avhandlingen ny innsikt i kontroverser rundt høyrepopulistiske partier. Avhandlingen finner at det er store variasjoner i hvorvidt høyrepopulistiske partier i Vesteuropeiske demokratier blir tolerert— fra fullt tolerert (som FrP i Norge) til tolerert kun blant halvparten av velgerne (som AfD i Tyskland). Avhandlingen viser at det er flere ulike faktorer som bidrar til variasjon i politisk toleranse—partiinstitusjonalisering, men også ideologi og «agency»—det partiene selv gjør for å distansere seg fra høyreekstremisme.

Til tross for de store variasjonene i politisk toleranse finner avhandlingen at selv det høyrepopulistiske partiet som i størst grad blir tolerert (FrP i Norge) er det mest mislikte og er det partiet det knytter seg mest negativ partiidentitet til blant velgerne sammenlignet med alle de andre politiske partiene i det norske systemet. Den høye andelen negativ partiidentitet forklares ved at en stor andel velgere tar sterk avstand fra partiets politikk, særlig knyttet til innvandring, økonomi og miljø, men også den retoriske stilen. Studiet av negativ partiidentitet gir dermed en dypere forståelse av hvorfor høyrepopulistiske partier er spesielt kontroversielle.

Personalia

Lise Lund Bjånesøy har en mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen. Under stipendiatperioden har hun vært tilknyttet DIGSSCORE og Institutt for sammenliknende politikk. Bjånesøy har blitt veiledet av professor Elisabeth Ivarsflaten. Professor Jonas Linde har vært biveileder.