Påvirker ventetid og antikoagulasjon hoftebruddspasientene?

Hoftebruddpasientene er en skrøpelig pasientgruppe med en høy overdødelighet sammenlignet med jevnaldrende kontrollgrupper. Bruddene skal opereres. Antikoagulasjon må balanseres for å forebygge blodpropp men samtidig unngå blødning.

Internasjonalt og nasjonalt er det varierende praksis hvor tromboseprofylakse med lavmolekylært heparin (LMWH) startes både før og etter operasjonen. Ved å bruke Nasjonalt Hoftebruddregister fant vi at pasienter operert med delprotese hadde lavere dødelighet dersom LMWH ble startet før kirurgi sammenlignet med pasienter som fikk LMWH startet etter kirurgi. For pasienter som fikk osteosyntese var det ingen forskjell i dødelighet om LMWH ble startet før eller etter kirurgi. Funnene kan skyldes at innsetting av delprotese utgjør et større traume enn osteosyntese med påfølgende ulik sensitivitet for tromboseprofylakse.

Ventetid fra innleggelse til hoftebruddkirurgi har tidligere vært grundig studert og omdiskutert, men ventetiden på behandling starter allerede ved bruddtidspunktet. Ved å koble data fra Nasjonalt Hoftebruddregister og Norsk Pasientregister fikk vi en unik mulighet til å studere ventetid fra bruddet inntreffer til kirurgi. Vi fant at dødeligheten økte når pasientene ventet over 48 timer fra brudd til operasjon. Risiko for rapporterte medisinske komplikasjoner økte allerede når ventetiden oversteg 24-48 timer.

Den økende bruken av direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) krever ny kunnskap når hoftebruddet inntreffer og tidligere studier har antydet at DOAK-brukere venter lenger på kirurgi enn ikke-brukere. Vi fant at DOAK-brukere hadde lik ventetid til kirurgi sammenlignet med ikke-brukere uten at risiko for blødningskomplikasjoner økte.

Resultatene fra avhandlingen vil hjelpe å optimalisere håndtering av en raskt voksende pasientgruppe. Hoftebruddspasientene bør opereres innen 48 timer, og helst innen 24 timer, og det ser ut til at også DOAK-brukere kan prioriteres til tidlig kirurgi.

Personalia

Sunniva Leer-Salvesen (f. 1994) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen. Hun er tidligere forskerlinjestudent og arbeider for tiden som lege i spesialisering del 1 ved Haukeland universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen og studiene er utført i samarbeid med Nasjonalt Hoftebruddregister ved Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus. Hovedveileder har vært Jan-Erik Gjertsen. Biveiledere har vært Eva Dybvik og Lasse Engesæter.