Påvirkes magefettet av ulik karbohydratmengde og -kvalitet?

Kroppsfettet som lagres rundt organene i buken, det “viscerale fettet”, er forbundet med økt risiko for en rekke livsstilssykdommer og utgjør et økende helseproblem i befolkningen. Til tross for et sammensatt årsaksbilde, kan visceral fedme i stor grad reduseres gjennom kostholdsendring. Parallelt med den kraftige økningen i forekomsten av fedme de siste tiårene har inntaket av prosessert mat med et høyt innhold av bearbeidede karbohydrater økt. Vi har derfor undersøkt om karbohydratmengde og -kvalitet kan være av betydning for reduksjon av visceral fedme.

I en randomisert kontrollert studie undersøkte vi effekten av tre ulike kosthold på endringer i visceralt fett blant 192 personer med fedme i Bergensområdet. Alle de tre kostholdene hadde likt kalori- og proteininnhold, men hadde ulik karbohydratmengde og -kvalitet. Hovedmålet med studien var å avgjøre hvilket av de tre kostholdene som ga størst reduksjon i visceralt fett, målt med CT-undersøkelser av mageregionen, etter 6 og 12 måneder. Alle de tre kostholdene resulterte i en tilsvarende og klinisk relevant reduksjon i visceralt fett etter både 6 og 12 måneder (hhv. 14−18% og 12−17%). Videre undersøkte vi effekten av de tre ulike kostholdene på sultfølelse siden kosthold med et lavt karbohydratinnhold potensielt kan forhindre økningen i sultfølelse som man ellers ser ved vekttap. Til tross for store forskjeller i inntatt mengde av karbohydrater, rapporterte ikke personene ulik grad av sultfølelse på de tre kostholdene.

Funnene våre støtter at ulike kosthold av høy kvalitet, men uten store energirestriksjoner, kan føre til reduksjon i visceral fedme på lengre sikt. Våre funn kan bidra til at personer med visceral fedme får flere alternativ innen kostholdsbehandling og kan velge basert på personlige preferanser og øvrig medisinsk tilstand. Ønsker man imidlertid å forhindre økningen i sultfølelse som oftest følger vekttap, ser det ut til at karbohydratmengden må være enda lavere enn i kostholdene i vår studie.

Personalia

Cathrine Horn (f.1990) er utdannet klinisk ernæringsfysiolog med en bachelor i human ernæring (2012) og master i klinisk ernæring (2014) fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet utgår fra Mohn ernæringsforskningslaboratorium, Senter for ernæring, Klinisk institutt 1 og 2 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var førsteamanuensis Simon N. Dankel, med professor Jutta Dierkes og professor Gunnar Mellgren som biveiledere.