Kan pandemier hjelpe oss til å lage bedre influensavaksiner?
Lena Hansen disputerer 23.9.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Strategies for improving influenza vaccines: insights from the Influenza A H1N1 and SARS-CoV-2 pandemics".
Hovedinnhold
Én av hovedutfordringene med influensavaksiner er at de må oppdateres årlig fordi det stadig oppstår det nye varianter av viruset med endringer som svekker effekten av våre immunresponser. Dagens vaksiner har kun moderat effekt og er lite effektive mot utbrudd av nye influensavirus, slik som H1N1-viruset i 2009. Derfor er det viktig å forbedre influensavaksiner.
Det finnes forskjellige strategier for å forbedre influensavaksiner: * øke beskyttelsen mot ulike influensavirus * tilsette forsterkningsmiddel (adjuvans) * bruke nye vaksine-plattformer
Lena Hansen har utforsket ulike aspekter ved disse strategiene gjennom studier under influensapandemien i 2009 og koronapandemien i 2020.
En forutsetning for å utvikle vaksiner som gir bredere beskyttelse, er å identifisere områder på virus proteiner som er felles mellom ulike virusstammer og som gjenkjennes av beskyttende antistoffer. Neuraminidase (NA) er et slikt protein, men vaksinen gir lave immunresponser mot NA og vi har lite kunnskap om viktige områder som aktiverer immunforsvaret.
Vi har studert antistoffer rettet mot NA etter infeksjon og vaksinasjon med det pandemiske H1N1 viruset fra 2009. Monoklonale antistoffer fra en pasient med alvorlig infeksjon ble brukt til å finne en viktig epitop på NA, som kan veilede design av NA proteiner i fremtidige influensavaksiner. Videre fant vi at den pandemiske-vaksinen med adjuvans ga langvarige NA antistoffresponser og at årlig influensavaksinasjon bidro til å vedlikeholde disse antistoffene over tid. Våre funn støtter bruken av adjuvanser for å forsterke immunresponser rettet mot NA etter vaksinasjon.
Budbringer-RNA (mRNA)-vaksiner mot SARS-CoV-2 har vært svært vellykkede og fremstår som en lovende vaksineplattform for influensa. Likens med influensavaksiner, fant vi at også mRNA vaksiner må optimaliseres for de eldre over 70år for å oppnå en gunstig beskyttelse. Disse funnene bidrar til å forbedre fremtidige mRNA-vaksinasjonsanbefalinger for denne risikogruppen.
Personalia
Lena Hansen tok en Bachelorgrad i genetikk ved Queen Mary University of London, etterfulgt av en Mastergrad i medisinsk cellebiologi ved Universitet i Bergen. Senere jobbet hun som avdelingsingeniør hos professor Karl Johan Tronstad på Institutt for Biomedisin i to år, før hun startet doktorgradsarbeidet på Influensasenteret ved Klinisk Institutt 2. Hovedveileder har vært professor Rebecca J. Cox og biveiledere har vært Dr Fan Zhou, professor Ali Ellebedy og førsteamanuensis Kristin GI Mohn.