Kan hjernen trenes som en muskel ved individer med MCI?

Mild kognitiv svikt(MCI) er en tilstand med redusert hukommelse, men ikke demens. Personer med MCI har høyere risiko enn normalbefolkningen for å utvikle demens. Det finnes ingen kurativ behandling av denne tilstanden.

Dette Ph.d prosjekter er en del av Memory Aid- studien som undersøkte effekten av hjernetrening hos individer med MCI, både med hukommelsestester og MR. Siden metoden adaptive databasert arbeidsminnetrening har vist effekt på kognitiv funksjon hos friske mennesker og barn, var formålet å se effekten av dette hos individer med MCI, og få kunnskap det foreligger bevart nevroplastisitet.

Dette Ph.d. prosjektet hadde tre deler, første del sammenlignet kognitive profiler og hjerneatrofi hos individer med MCI og jevnaldrende med normal kognitiv funksjon. Andre del vurderte om individer med MCI har effekt av adaptiv databasert arbeidsminnetrening målt ved strukturell MR. Siste del av Ph.d. prosjektet undersøkte om bærere av enkelte genuttrykk av APOE og LMX1a hadde endret trenbarhet enn resten av studiepopulasjonen.

Et av hovedfunnene er ny kunnskap om bruk av aldersjusterte atrofiskåringsystemer ved MCI populasjon. Videre at adaptiv og non-adaptiv(vanlig) hjernetrening ikke påvirker hjernebarken forskjellig, men at adaptiv trening har en positiv effekt over tid på et kryssningpunkt(Sagital stratum) for nervebanene mellom hjernesentrene og hjernebark. Forøvrig kan manglende substans tap hos begge grupper oppfattes som en treningseffekt ved MCI, hvor substanstap er forventet. Det ble også funnet ny kunnskap om at bærere av LMX1a-AA kan ha en bedre nevroplastisitet og dermed bedre effekt av trening.

Resultatene fra denne forskningen gir økt forståelse av hvilke ikke-farmakologisk behandlingsmetoder som har effekt hos MCI pasienter. Ph.d prosjektet gir viktig informasjon om at LMX1a er en potensiell faktor som kan påvirke nevroplastisitet, og at kliniske atrofiscoringsystemer har en klinisk verdi også ved MCI, ikke kun demens.

Personalia

Uteksaminert Cand.med ved Universitet i Pecs, Ungarn i 2007. Er spesialist i Radiologi. Har tidligere jobbet ved Radiologisk avdeling - Sørlandet Sykehus HF. Jobber nå som overlege ved Radiologisk avdeling - OUS-HF - Rikshospitalet. Doktorgraden er finansiert fra Helse Sør-Øst. Utført ved Kliniske Insitutt 2, Medisinsk fakultet, UIB. Hovedveileder er første amenusensis Susannes Hernes. Biveiledere er professor Jon Skranes, NTNU, Ph.D Gro C.C. Løhaugen, SSHF.