Samarbeidslæring forbedrer studenters psykososiale forhold

Studenter skal trives for å gjennomføre utdanningen og lære det de skal. Et tiltak for å sikre dette er samarbeidslæring. Samarbeidslæring er en svært strukturert form for gruppearbeid mellom studenter. I denne avhandlingen har Anja Møgelvang undersøkt hvordan samarbeidslæring kan anvendes innen realfag i høyere utdanning og hvordan samarbeidslæring henger positivt sammen med en rekke psykososiale forhold blant studentene.

Den første studien i avhandlingen er en litteraturgjennomgang av vitenskapelige undersøkelser om samarbeidslæring innen realfag i høyere utdanning. Funnene viste at det finnes få slike undersøkelser og særlig få om sammenhengen mellom samarbeidslæring og psykososiale forhold.

Den andre studien viste at realfagsstudenter som opplevde høy grad av samarbeidslæring, også opplevde høy grad av tilhørighet og utvikling av generiske ferdigheter. Særlig viktig for denne positive sammenhengen var det at studentene fikk muligheten til å dele idéer og diskutere med hverandre.

Den tredje studien sammenlignet effekten av digital samarbeidslæring med digitale forelesninger blant biologistudenter. Funnene viste at i perioden med digital samarbeidslæring opplevde studentene en økning i opplevd tilhørighet, generiske ferdigheter og vitenskapelig selvtillit samt en reduksjon i ensomhet sammenlignet med periodene de hadde digitale forelesninger.

Funnene i avhandlingen indikerer at flere metoder for samarbeidslæring er godt egnet innen realfag i høyere utdanning, og at disse kan føre til en rekke positive psykososiale gevinster i både fysiske og digitale undervisnings- og læringsmiljø. På bakgrunn av disse funnene blir institusjoner i høyere utdanning anbefalt å ta i bruk strukturert samarbeidslæring for å styrke rekruttering, gjennomføring og læringsutbytte innen realfag.

Personalia

Anja Møgelvang (f. 1977) har en mastergrad i pedagogikk, og har jobbet som lærer i videregående skole og i lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet ble utført ved bioCEED – Senter for framragende utdanning i biologi, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen. Hovedveileder var Sehoya Cotner, Professor og senterleder for bioCEED. Biveiledere var Professor Vigdis Vandvik og Førsteamanuensis Jorun Nyléhn, Institutt for biovitenskap.