Håndtering av usikkerhet i økosystemmodeller

Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene verden står ovenfor. Derfor er det avgjørende å forstå hvordan varmere temperaturer vil påvirke de marine økosystemene. Modeller er et av de viktigste verktøyene vi har for å skjønne hvordan utviklingen vil bli. Men selv om en enorm innsats har blitt lagt ned for å forstå konsekvenser av oppvarmingen, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til modell-projeksjonene. Gjennom arbeidet med sin doktorgrad har Ina Nilsen undersøkt denne usikkerheten ved å bruke økosystemmodeller med varierende kompleksitet, klimamodeller med varierende oppløsning og ulike klimascenarioer.

Økosystemmodellen som hovedsakelig har blitt brukt for de Nordiske hav og Barentshavet, er Atlantis, som er et av de mest komplekse og omfattende modellsystemene i verden. Ved å granske mekanismene i denne modellen, har Nilsen kartlagt hvordan temperaturtoleranse, geografisk utbredelse, populasjonsdynamikk og trofiske interaksjoner kan resultere i ulike økosystemresponser og dermed gi opphav til denne usikkerheten. En slik kartlegging er viktig for å øke kunnskapen og troverdigheten rundt modellene, spesielt siden økosystemmodeller er forventet å støtte opp om risikovurderinger og forvaltningsbeslutninger.

Dette er det første komplekse økosystemmodellstudiet i Norge hvor tre ulike klimascenarioer har blitt brukt for å studere påvirkning av fremtidige klimaendringer. Studiet er ikke bare relevant for økosystemforskning i Norge, men også internasjonalt. I det globale perspektivet må forskning og forvaltning i økende grad takle endringer i økosystemer på grunn av klimaendringer, og økosystemmodeller vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Personalia

Ina Nilsen (f. 1993) fra Flekkefjord tok mastergrad i marinbiologi ved Universitetet i Bergen våren 2018. Under doktorgradsarbeidet har hun vært ansatt ved Havforskningsinstituttet (HI), med Cecilie Hansen (HI), Are Olsen (UiB), Øystein Langangen (UiO) og Isaac Kaplan (NOAA) som veiledere. Arbeidet var en del av Arven etter Nansen (AeN) Prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet