Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Hvem er best representert i norsk klimapolitikk?

Mari Skåra Helliesen disputerer 9.6.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Representative democracy and climate change".

Hovedinnhold

Som en av vår tids største globale utfordringer er klimaendringer også en av de største utfordringene for demokratiet.

En måte å ta temperaturen på det representative demokrati er å undersøke samsvaret mellom holdninger og preferanser til folket og de folkevalgte som skal representere folket.

Avhandlingen viser at det i stor grad er samsvar mellom det norske folk og folkevalgte i kommunestyrer, fylkesting og Storting på støtte til klimatiltak som olje- og gassutvinning, kjøtt og meieriproduksjon, elektriske biler, vindkraft og sykkelveier. Sånn sett står det bra til med det representative demokratiet.

Men bildet er mer nyansert. Unge og kvinner sine holdninger til klimatiltak er dårligere representert enn eldre og menn sine.

Unge og kvinner er underrepresentert i formell politikk, også i Norge. Samtidig skiller de seg ut når det gjelder holdninger til klimaendringer. De tror i større grad på menneskeskapte klimaendringer, er mer bekymret for klimaendringer, og støtter generelt klimatiltak mer enn menn og eldre gjør. Derfor kan en økning av kvinnelige og unge representanter være et viktig skritt på veien til større klimahandling.

Avhandlingen ser også på stortingspartiene. Representanter fra FrP har dårligst samsvar med sine velgere på klimatiltak, mens representanter fra Arbeiderpartiet har best samsvar med velgerne.

MDG har størst sakseierskap i klimasaken, men er bare gjennomsnittlige på samsvar med velgerne sine på klimatiltak. FrP-representanter har konsekvent lavere støtte til tiltakene enn sine velgere, mens MDG-representanter generelt støtter tiltakene mer enn MDG-velgerne. Begge partiene tegner et bilde av at representanter er mer ekstreme i sine preferanser og holdninger, enn det velgere er.

Personalia

Mari Skåra Helliesen (f. 1989) har en mastergrad i sammenliknende politikk og en bachelorgrad i Europastudier fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen under veiledning av professor Yvette Peters. En av artiklene i avhandlingen er publisert og tilgjengelig her: doi.org/10.1080/00344893.2022.2133001.