Hvordan kan staten håndtere lønnsulikhet?

En av de store utfordringene demokratier står overfor i dag er økende økonomisk ulikhet. Borgere i rike demokratier slik som Norge er avhengig av lønn fra arbeid for en god levestandard. Lønnsforskjeller mellom arbeidere har imidlertid økt i senere tid og dette har negative konsekvenser for arbeideres levevilkår, samfunnet, og demokratiet.

Avhandlingen peker på hvilke offentlige politiske verktøy som kan redusere lønnsforskjeller, men også øke lønnsforskjellene. Videre viser avhandlingen rollen til politiske partier i regjering har i å føre offentlig politikk som har konsekvenser for lønnsfordeling.

Blant statens politiske verktøy bidrar særlig høye nasjonale minstelønner til å redusere lønnsulikheter. I fravær av nasjonale minstelønner er sterke fagforeninger og høy dekningsgrad viktig for å ivareta lave lønnsforskjeller. Derimot bidrar sterkt lovfestet stillingsvern og arbeidsbetingede trygdeytelser til høyere lønnsulikhet.

Avhandlingen ser samtidig på om politisk høyre- eller venstreorienterte regjeringer fremmer arbeidsbetingende stønader. Arbeidsbetingende stønader gis kun til folk i lavlønnet arbeid som kompensasjon når lønn fra arbeidsgiver ikke er tilstrekkelig. Analysene viser at høyreorienterte regjeringer fremmer slike stønader som bidrar til større lønnsulikheter.

Forskningen viser at stater har flere offentlige tiltak som kan brukes for å bekjempe økende lønnsulikheter og politiske valg i bruken av offentlig politikk er viktig.

Personalia

Siri Hansen Pedersen (f.1992) har en mastergrad i sammenliknende politikk og en bachelorgrad i politisk økonomi fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen under veiledning fra Georg Picot og Paul Marx. Gjennom doktorgraden har hun vært tilknyttet forskningsprosjektet WAGEREG og i 2021 til 2022 var hun Honorary Fellow ved University of Wisconsin-Madison.