Bruk av autisme i transdebatter

Maddox’ avhandling er plassert i dagens kontekst, der det antas å være en økning i antall transpersoner i det globale nord, samt diskursene og debattene som forsøker å forstå dette. De siste ti årene har antallet personer som oppsøker kjønnsbekreftende behandling ved klinikker økt. Mange fagpersoner som arbeider med transpopulasjoner, argumenterer for at det ikke nødvendigvis finnes flere transpersoner enn tidligere; heller at samfunnsendringer og større tilgang til transhelse har fjernet stigmaer, slik at flere personer kan “komme ut” som trans. På den andre siden av de såkalte “transdebattene” finner man de som sterkt argumenterer mot muligheten for transidentiteter og heller mener at disse identitetene er forårsaket av en dypt skadelig ideologi.

Spesielt har en del av feminismen, som kaller seg “kjønnskritisk,” fått økende innflytelse i å bekjempe den opplevde trusselen fra såkalt “kjønnsideologi.” Kjønnskritisk diskurs hevder at “sosialt kjønn” truer friheten og rettighetene til kvinner som en kjønnsklasse. Kjønnskritisk politikk er tilsynelatende liberal i sin natur og bygger på de feministiske bevegelsene fra tidligere tiår. Videre, og av spesiell interesse for Maddox’ avhandling, er de hyppige påstandene om at autistiske mennesker har en økt risiko for å påvirkes av kjønnsideologi. Autistiske mennesker blir fremstilt som særlig sårbare for å søke kjønnsbekreftende behandling. Dermed argumenterer kjønnskritiske aktører fra en posisjon av “bekymring” og “omsorg” når de antyder at autisme kan “forårsake” transidentifikasjon.

Maddox’ avhandling “zoomer inn” på denne bruken av autisme og spør om kjønnskritisk diskurs virkelig handler i beste interesse for autistiske mennesker. Maddox hevder ikke at kjønnskritiske aktører nødvendigvis forsøker å skade autistiske transpersoner; snarere mener de at (neo)liberalistiske forestillinger om “omsorg” og “inkludering” av visse verdsatte borgere trenger å bli gransket.

Personalia

Rowan Maddox har en bakgrunn innen både kritisk teori og sosial og politisk tenkning, og har to mastergrader og en bachelorgrad i disse fagene. Disse gradene ble gjennomført ved University of Leeds i Storbritannia. Deres doktorgrad ble skrevet ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen, under hovedveiledning av Dr. Kari Jegerstedt. Dr. Gregory Hollin (University of Sheffield, Storbritannia) og professor Jill Halstead (Griegakademiet, Norge) var medveiledere for prosjektet.