Mesopelagisk fisk i en verden som mister oksygen

Hver dag vandrer utallige små fisk og virvelløse dyr flere hundre meter mellom havets mesopelagiske sone (200-1000 m) og øvre vannmasser. Vandringen skjer i takt med sollyset og skaper viktige koblinger mellom overflaten og dyphavet. Disse ansamlingene med dyr kan sees som lag på et ekkolodd og kalles derfor ofte ekkolag.

Om dagen befinner de seg i dypet, under lysforhold som gir balanse mellom nok lys til å finne mat og nok mørke til å unngå rovdyr. Men hva skjer hvis oksygenkonsentrasjonen i miljøet deres synker på grunn av klimaendringene? Vil de da vandre like dypt?

Dette undersøkes i denne avhandlingen ved hjelp av data fra Masfjorden og nærliggende vestlandske fjorder. Masfjorden har store tettheter av mesopelagisk fisk, og oksygenforholdene har endret seg raskt de siste årene.

Lysmålinger tydet på at oksygenfattig vann var mørkere enn oksygenrikt vann. Dette kan skyldes høyere konsentrasjoner av lysabsorberende oppløst organisk materiale fra mikrobiell aktivitet i oksygenfattige fjordbassenger. Data fra en 8-årsperiode med oksygentap i Masfjorden viste at det dypeste ekkolaget i fjorden, som ble tolket som nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale), ikke unngikk oksygenfattige vannmasser. Samtidig som oksygenkonsentrasjonen sank, indikerte en empirisk lysmodell at fjorden også ble mørkere. Denne formørkningen kan ha bidratt til grunnere dybdefordeling og reduksjon i mengden av laksesild (Maurolicus muelleri), som befant seg grunnere enn dypene med størst oksygentap. Etter en naturlig vannutskiftning som gjenopprettet gode oksygenforhold i Masfjorden, indikerte ekkolodd-data at det var blitt mindre mesopelagisk fisk i dypet. Ettersom tettheten også sank i en nærliggende fjord uten oksygenproblemer, kan endringene ha vært relatert til andre faktorer enn oksygenkonsentrasjon.

Avhandlingen viser at arter kan påvirkes ulikt av miljøendringer, og at mørke, oksygenfattige fjordbassenger kan være attraktive habitater for enkelte arter. Fremtidig forskning på mesopelagisk fisk bør inkludere gode lysmålinger, ettersom lys er en viktig miljøfaktor for disse artene.

Personalia

Martine Røysted Solås (f. 1994) har sin mastergrad i marinbiologi (2018) og bachelorgrad i biologi (2016) fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet i marin kystøkologi ble utført ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen, under veiledning av hovedveileder Anne Gro Vea Salvanes (UiB) og medveiledere Dag Lorents Aksnes (UiB) og Arved Staby (Havforskningsinstituttet).