Mysterier, ekstase, ritualer. Ny Pompeii-forskning ved UiB.

Kan klassisk arkeologi, litteratur, historie og kunsthistorie kombineres og blandes med religionsteorier, mytologi, scenografi, antropologi, arkeo-akustikk, farge-studier, semiotikk, nevrologi og psykologi? – Ja! Det er nå gjort i en undersøkelse av det berømte romerske Dionysos-maleriet i Mysterievillaen (Villa dei Misteri) ved Pompeii i Italia. Maleriet, (fra ca 50 f.Kr.) er en freske som dekker alle veggene i et stort rom. Det viser 29 personer, 19 kvinner, 10 menn og gutter, og to dyr. Noen er mennesker, noen er guder/overnaturlige. Spesielt nytt i dette prosjektet er systematiske analyser av ansiktsuttrykk, bevegelser, samhandling, tegn på ritualer, rytme i hele maleriet, og statistisk analyse som påviser spesielle farger og fargekombinasjoner i tekstiler og kultiske klær. Og, på bakgrunn av rytmen i maleriet, samhandling på tvers av hjørnene i rommet som gir en tre-dimensjonal effekt, og hele freskens tilpasning til rommet, konkluderes det med at maleriet ikke er en kopi, men et originalt mesterverk. Det konkluderes også at selv om en del av scenene viser relativt kjente motiver, har samtlige noe nytt og uvanlig ved seg. Det er svært spesielt. Selv om motivene er knyttet til Dionysos og dionysisk religiøs kult, er det et påfallende fravær av vin, dyreofring og vill orgiastisk atferd. Det peker mot en noe uvanlig Dionysos-kult. Det konkluderes derfor med at maleriet viser ritualer, innvielses-ritualer (initierings-riter) til en Dionysisk mysterie-kult, for en gruppe kvinner (en «menighet») som kan ha vært av en Orfisk-Dionysisk karakter. Målet var forening med guden, helst ekstase. På bakgrunn av samfunnet den gang, lovene, og både menns og kvinners krevende roller, hadde religionen stor betydning for psykologisk mestring, og for å få støttende nettverk og venner. Dessuten: Dionysos var en populær gud. En gud som appellerte til alle kjønn og aldre. Han hadde alle menneskelige trekk, var lett å identifisere seg med; og han tilbød et lykkelig liv etter døden.

Personalia

Torill Christine Lindstrøm (f. 1953) har som utdanningsbakgrunn psykologisk embetseksamen, UiB (1980), klassisk arkeologi mellomfag, UiB (1999), og dr.philos.-grad, UiB (1998). Hun har arbeidet som amanuensis og førsteamanuensis ved Inst. for samfunnsmedisinske fag (ISF) UiB, og som professor ved Inst. for samfunnspsykologi (ISP) UiB. Lindstrøm er nå professor emerita ved Inst. for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB, og har forskningsgruppe-tilhørigheter i psykologi og arkeologi.