Endoskopi gir bedre behandling av spiserørslidelser

Spiserøret ligger mellom munn og magesekk og sørger for at mat og drikke transporteres ned etter svelging. Motilitetssykdommer i spiserøret er samlebetegnelse for tilstander som gir svelgevansker. Selv om de er sjeldne, kan de gi betydelige plager og redusert livskvalitet.

De vanligste tilstandene er akalasi og eosinofil øsofagitt. Ved akalasi fungerer ikke sammentrekningene i spiserøret som de skal, og maten passerer ikke normalt til magesekken. Dette fører til oppkast og underernæring. Behandlingen har tradisjonelt vært kirurgisk, med spalting av lukkemuskelen nederst i spiserøret.

Eosinofil øsofagitt skyldes en lokal, kronisk betennelse, ofte av allergisk type, som gjør at spiserøret blir trangt. Tilstanden kan gi betydelige svelgevansker og fastsittende mat. Diagnosen stilles ved vevsprøver som viser betennelsesceller under mikroskop. Det er ofte vanskelig å oppdage betennelsen med vanlig endoskopi alene, og det kan være utfordrende å vite hvor prøvene bør tas.

Avhandlingen består av tre arbeider som viser hvordan endoskopi kan brukes til bedre diagnostikk og behandling. To artikler undersøker nye endoskopiske prosedyrer for behandling av akalasi. Resultatene viser at metodene er sikre og effektive, med færre smerter og kortere innleggelse enn ved kirurgi. Den tredje artikkelen presenterer en ny fargeteknikk ved endoskopi, som gjør det lettere å finne riktige steder å ta vevsprøver fra ved eosinofil øsofagitt.

Basert på forskningen er tre nye prosedyrer nå tatt i klinisk bruk. Konklusjonen er at endoskopi bør være førstevalg i både diagnostikk og behandling av motilitetssykdommer i spiserøret.

Personalia

Khanh Do-Cong Pham (f. 1974), er utdannet lege ved Det Jagiellonske Universitet i Kraków (2001), og arbeider som overlege på Seksjon for fordøyelsessykdommer, Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus. Han var ph.d.-kandidat ved UiB 2004-2010. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 1 og Bergen Research group for Advanced Gastrointestinal Endoscopy (BRAGE). Hovedveileder har vært prof. Odd Helge Gilja, prof. Roald Flesland Havre og prof. Jan Gunnar Hatlebakk som biveiledere.