Lungefunksjon hos ekstremt premature i voksen alder

Fra 1980-tallet til år 2000 skjedde det en enorm medisinsk utvikling i nyfødtmedisinen, som muliggjorde at stadig flere ekstremt premature barn (det vil si født mer enn 3 måneder for tidlig, oftest med fødselsvekt under et kilo) overlevde. Man vet fra tidligere studier at lungefunksjonen til voksne født ekstremt prematurt er redusert fra barneår til tidlig ung voksen alder, men utviklingen etter 25 års alder er ukjent territorium. Målet med dette doktorgradsarbeidet var å kartlegge lungefunksjon fra 10 til 35 års alder i tre kohorter med individer født ekstremt prematurt i Norge i årene 1982 til 2000, sammenlignet med terminfødte kontroller. De tre fødselstiårene var representative for store forbedringer i nyfødtmedisinen. Lungefunksjons-data ble samlet inn tre ganger i løpet av to tiår. Lungefunksjonen hos de ekstremt prematurt fødte utviklet seg parallelt med terminfødte fra 10 til 35 år, men på et lavere nivå. Det var tegn til bedring i lungefunksjon på tvers av kohorter, det vil si at lungefunksjonen bedret seg med fødsels-tiår. Dette til tross for økt overlevelse av mer sårbare ekstremt premature. Ved 35 års alder hadde omtrent halvparten av en kohort født ekstremt prematurt på 1980-tallet nedsatt lungefunksjon målt ved bruk av flere metoder, og forandringene kunne passe med en tidlig utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Resultatene fra dette doktorgradsarbeidet støtter en langtidsoppfølging av individer født ekstremt prematurt, og viktigheten av å kartlegge nyfødtforhold også i voksen lungemedisinsk oppfølging. Mange voksne født ekstremt prematurt kan stå i fare for å utvikle senere lungesykdom som følge av den tøffe starten på livet. Bedring i nyfødtbehandling de siste tiårene ser ut til å gi bedre utfall i denne svært sårbare gruppen, selv om overlevelsen har økt blant de sykeste og mest umodne barna.

Personalia

Tonje Bårdsen (f.1989) er utdannet lege fra Universitetet i Bergen i 2014. Hun jobber som lege i spesialisering ved Barne- og Ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen, med finansiering fra Helse Vest. Hun har vært tilknyttet forskningsgruppen WestPaed Research. Hovedveileder har vært førsteamanuensis Maria Vollsæter, med medveiledere professor Thomas Halvorsen, professor Ola Røksund og professor Hege Clemm.