Morkakefunn ved ekstrem prematuritet og fødsel til termin

I løpet av de siste tiårene har morkaken vokst frem som et sentralt område innen forskning på fosterutvikling og betydning for fremtidig helse og sykdom. Morkaken fungerer som en sentral mediator mellom mulig modifiserbare faktorer som kan påvirke fosteret gjennom flere ulike mekanismer. Det er derfor behov for en mer omfattende fenotyping av morkaker. Først nylig er det oppnådd enighet om terminologi og diagnostiske kriterier for de viktigste mønstrene av morkakeskade, omtalt som Amsterdam-kriteriene.

I doktorgradsarbeidet brukte vi Amsterdam-kriteriene til å undersøke egenskaper ved morkakene i to kohorter; ekstremt premature og terminfødte. Vi undersøke også om morkake-patologi kunne forutsi uønskede utfall omkring termin og første leveår.

Ved ekstremt prematur fødsel fordelte morkakene seg i to diagnostiske hovedgrupper: histologisk chorioamnionitt (HCA) og maternell vaskulær malperfusjon (MVM). HCA skyldes oftest en infeksiøs årsak, mens MVM er knyttet til preeklampsi. HCA var assosiert med uønskede neonatale utfall, mens MVM kun var assosiert med lav fødselsvekt hos de ekstremt premature. Dette kan skyldes at MVM representerer kompensatoriske mekanismer i morkaken som påvirker mor og gir symptomer, mens HCA er en mer akutt hendelse med færre symptomer og mindre tid til kompensatoriske mekanismer hos barnet. I tillegg kan HCA være mer skadelig pga. toksiske mediatorer som er involvert. HCA ble også identifisert som den viktigste faktoren assosiert med uønsket korttidsutfall ved sen- og post-termin fødsel.

Avhandlingen har identifisert faktorer som er assosiert med uønskede utfall hos ekstremt premature og terminfødsler. Kunnskap om disse faktorene er viktig for å bidra til god klinisk oppfølging under svangerskapet og tilstrekkelig overvåkning under fødsel. Med fremtidig utvikling av behandlingstilbud kan en mer målrettet behandling gis til syke nyfødte, dels basert på årsakssammenhenger funnet i morkaken.

Personalia

Elisabeth Berge Budal (f. 1976) avla embetseksamen i medisin ved Universitetet i Bergen i 2002. Hun er spesialist i patologi og jobber som overlege ved Avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus. Arbeidet ble finansiert gjennom et stipend fra Helse Vest RHF og utgår fra Avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Førsteamanuensis Karin Collett har vært hovedveileder og professor Jørg Kessler medveileder.