Hva kjennetegner tillit til barnevern i Europa?

I denne doktorgradsavhandlingen undersøker Mathea Loen tillit til barnevernet. Fordi barnevernet griper inn i noe av det mest private i folks liv, og må balansere hensynet til barn og foreldre, er det en institusjon som er spesielt sårbar for mistillit. I tillegg har barnevernet myndighet til å iverksette tiltak uten foreldres samtykke – noe som krever høy grad av offentlig legitimitet. Gjennom to spørreundersøkelser i befolkningene i Tsjekkia, England, Finland, Norge, Polen og Romania har Loen kartlagt tilliten til barnevernet, og undersøkt hvordan borgere vurderer statens inngrep i familien når barn og unge utsettes for omsorgssvikt.

Tilliten varierer betydelig mellom land. Kun halvparten av befolkningen i de ulike landene har tillit til ansattes faglige kompetanse og at familier behandles rettferdig. Tilliten i Tsjekkia, Polen og Romania er på høyde med, eller høyere enn Norge. Det er overraskende, siden velferdsstat og barnevern i disse tre landene er svært ulike sammenlignet med Norge.

Loens forskning viser bred aksept for at staten skal ta ansvar når barn opplever omsorgssvikt – også for å gripe inn i familielivet og begrense foreldres frihet, samt borgeres vilje til å rapportere omsorgssvikt. Flere faktorer påvirker denne aksepten, som foreldrenes ansvar for omsorgssvikten og hvilke risikofaktorer de opplever. Hvorvidt inngrepene fremstilles som begrensning av foreldres frihet eller tjenesteyting til familien spiller også en rolle. Likevel er det én ting som veier tyngst: barns behov og rettigheter.

Resultatene viser at tillit henger sammen med befolkningers aksept for statlige inngrep. At barnevernet er kompetent og rettferdighet gir grunnlag for tillit, og er viktig for å sikre legitime og effektive tjenester og inngrep. Borgerne i alle landene har barnesentrerte verdier, noe som også legitimerer barnevernet. Funnene inviterer til å utforme tiltak som styrker barnevernets legitimitet, gjennom åpenhet, rettssikkerhet og sikring av barns rettigheter.

Personalia

Mathea Loen (f. 1995) har mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen (2020). Hun har vært doktorgradskandidat ved Centre for Research on Discretion and Paternalism ved institutt for politikk og forvaltning. Doktorgradsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, og programmet for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Professor Marit Skivenes har vært Loens hovedveileder, og professor Siri Gloppen har vært biveileder.