Lakseskjelett: utvikling, variasjon og helse
Sankar Murugesan disputerer 2.7.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Formation, sources of variation, and health of the postcranial axial skeleton in selected salmonids".
Hovedinnhold
Hovedmålet med avhandlingen var å beskrive den tidlige utviklingen av aksialskjelettet, og hvordan arv, ploidi, zygositet og temperatur under embryonalutviklingen påvirker antall knokler og utvikling av deformiteter. Farging av brusk- og beindannelse viser at for eksempel ryggvirvledannelse starter midt i ryggsøylen og fortsetter mot hodet og hale, mens ribbeinsdannelse starter i ribbein nummer 1 og fortsetter mot hale.
En detaljert røntgenundersøkelse av voksen Atlanterhavslaks, brunørret, regnbueørret, pukkellaks og kongelaks viste at ryggsøylen kan deles inn i 5 regioner. Metoden ble videre brukt på studier med Atlanterhavslaks og regnbueørret. Hos klonale heterozygote linjer av Atlanterhavslaks var det et sterkt bidrag fra mor på avkommets antall ryggvirvler og finnestråler i halefinnen. Endret antall virvler var knyttet til bukregionen, noe som kan påvirke fekunditet. Antall halefinnestråler kan påvirke fiskens svømmeegenskaper.
En sammenligning mellom diploid homozygote og heterozygote, og triploid heterozygote klonale linjer bekreftet et sterkt bidrag fra morssiden på antall virvler, og det var mest virveldeformasjoner hos diploid homozygot og triploid heterozygot fisk.
Genetisk identisk fisk inkubert ved 4 oC men ikke 8 oC på eggstadiet utviklet to grupper fisk med ulikt antall rygg- og halefinnestråler, noe som kan tyde på en epigenetisk påvirkning. Inkubasjonstemperatur påvirket ikke utvikling av deformiteter i ryggvirvler eller deres antall.
Hos oppdrettet regnbueørret var det en økning i virveldeformasjoner etter hvert som fisken vokste fra 36 gram i ferskvann til 5,5 kg i sjøvann. Deformitetene utviklet seg i ulike virvelregioner slik at store deler av ryggsøylen var påvirket ved 5,5 kg. Deformitetene hadde en negativ effekt på fiskens lengde og vekt, en sterk indikasjon på redusert fiskevelferd. Virvlene tilknyttet halefinnen var mest utsatt. Dette ble satt i sammenheng med at fisken hadde små og slitte halefinner.
Personalia
Sankar Murugesan (f.1985) har en bachelorgrad i fiskerivitenskap fra TANUVAS, India, og en mastergrad i fiskegenetikk og bioteknologi fra Central Institute of Fisheries Education, Mumbai, India. Siden 2015 har han arbeidet som forsker ved ICAR-CMFRI i Kochi, India. Doktorgradsarbeidet ble utført ved Havforskningsinstituttet (IMR) og Universitetet i Bergen, under veiledning av Dr. Per Gunnar Fjelldal (IMR), Dr. Tom Hansen (IMR), Dr. Harald Kryvi (UiB) og Dr. Antony Jesu Prabhu Philip (Nofima).