Genetikken bak autoimmun Addisons sykdom og diabetes

Kopitallsvarianter (CNVs), som inkluderer delesjoner og duplikasjoner av DNA-segmenter, kan påvirke hvordan gener fungerer ved å endre gen-dosering, uttrykksnivåer og regulatoriske mekanismer. Historisk sett har CNVs vært utfordrende å oppdage og analysere, og deres bidrag til sykdom har derfor vært dårlig forstått. Nyere fremskritt har imidlertid vist at slike endringer kan øke risikoen for å utvikle en rekke sykdommer. Vi ønsket derfor å undersøke om CNVs også påvirker risikoen for å utvikle autoimmun Addisons sykdom (AAD) og diabetes.

AAD og diabetes er endokrine sykdommer som påvirker henholdsvis binyrene og bukspyttkjertelen. Hos unge, slanke individer med diabetes er type 1-diabetes (T1D) og Maturity-Onset Diabetes of the Young (MODY) de vanligste undertypene. Rollen til CNVs i T1D, MODY og AAD er fortsatt uklar. Verktøy som SNP-array-genotyping hjelper forskere med å oppdage CNVs og studere hvordan de kan påvirke gener knyttet til disse tilstandene.

Denne avhandlingen har undersøkt rollen til CNVs i AAD og diabetes. Studien benyttet data fra de svenske og norske Addison-registerne, samt de norske landsdekkende MODY- (NMR) og barne-diabetes- (NCDR) registrene. En spesialutviklet databasert metode ble brukt for å identifisere sjeldne CNVs og forstå hvordan de kan være knyttet til disse tilstandene.

Funnene viste at store, sjeldne DNA-endringer sannsynligvis ikke er en hovedårsak til AAD. Imidlertid kan ekstremt sjeldne delesjoner i to gener, LRBA og BCL2L11, fortsatt spille en rolle. På samme måte ser det ut til at sjeldne CNVs ikke er vanlige årsaker til MODY eller T1D i Norge. Likevel kan screening for delesjoner i HNF1A- og HNF1B-genene, som vi fant forårsaket diabetes hos enkelte pasienter, forbedre diagnostisk nøyaktighet og støtte mer personlig behandling og omsorg for personer med diabetes.

Personalia

Haydee Maribel Artaza Alvarez har bakgrunn innen informatikk og er utdannet bioinformatiker. Hun har bred erfaring fra både industri og akademia. Hennes doktorgradsforskning ble gjennomført ved Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, under hovedveiledning av professor Stefan Johansson, med medveiledning fra Ellen Røyrvik, Anette S. B. Wolff og Marc Vaudel.