Norsk helseberedskap for masseskadehendelser og katastrofer.

Klimaendringer og dagens geopolitiske situasjon har satt norsk beredskap på agendaen. FN har slått fast at ikke noe land er immunt mot katastrofer. NATO anerkjenner viktigheten av det sivile helsesystemet som en del av totalforsvaret.
Masseskadehendelser og katastrofer kan inntreffe brått og uventet og sette helsesystemet på prøve. Doktorgradsavhandlingen viser hvordan informasjon knytet til helseberedskap for masseskadehendelser og katastrofer kan innhentes. To web-baserte nasjonale tverrsnittsundersøkelser kartla nøkkelområder for norsk helseberedskap både i og utenfo sykehus. Avhandlingen avdekket både styrker og svakheter ved norsk helseberedskap for masseskadehendelser og katastrofer. Det ble påvist betydelig variasjon i forhold til planverk, beredskapslagre, utdanning, øvelser og evalueringsrutiner. Kunnskap om kapasitet og kapasitetsbegrensninger i traumesystemet er viktig. «Surge capacity» (maksimal kapasitet) ble identifisert som et område som krever økt oppmerksomhet. Kun 17 % av norske traumesykehus hadde gjennomført en vurdering av «surge capacity» de siste 5 årene. En simuleringsmetode ble benyttet for å vurdere kapasitet og kapasitetsberegninger ved Voss sykehus (akuttsykehus med traumefunksjon) i møte med en masseskadehendelse. Både tilgang til transportressurser fra skadested, fysisk plass i akuttmottak, kirurger og anestesileger i traumeteam og tilgang på blodprodukter ble identifisert som flaskehalser. Overflytting av pasienter til regionalt traumesenter var avgjørende for ikke å sprenge intensivkapasitet og gå tom for respiratorer. De identifiserte manglene i beredskapsarbeidet burde ideelt sett følges opp med konkrete forbedringstiltak. Etablering av nasjonale standarder og minimumskrav kan gi tydelig veiledning for de ansvarlige organisasjonene. Dette, sammen med oppfølgingsrutiner som sørger for at standarder og minimumskrav etterfølges, kan bidra til å redusere variasjon i fokus og kompetanse knyttet til masseskadehendelser og katastrofer.

Personalia

Kristina Stølen Ugelvik født på Midsund i 1979. Doktorgradskandidat ved Universitet i Bergen. Utdannet lege ved Universitet i Bergen 2005. Erfaring fra utenlandsoppdrag med Leger uten grenser og NOR-EMT og hospitering i Sør-Afrika. Europeisk godkjent akuttkirurg (FEBS(EmSurg )) og norsk spesialist i generell- og gastrokirurgi. Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 1 ved Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen, med ph.d. Carl Montan som hovedveileder, og førsteamanuensis Øyvind Thomassen, professor Geir Sverre Braut, og MD Thomas Geisner som medveiledere.