En klimapolitikk som fanger oss i nåtida

Tid står sentralt i klimapolitikken. I avhandlingen undersøker Hedda Susanne Molland hvordan politiske forventninger til klimatiltak oppstår og utvikler seg i samspill med ulike historieforståelser. Hun ser på hvordan erfaring, nåtid og forventninger blir organisert i ulike tidsordener, og hvordan slike ordener kan styre politiske prioriteringer og legge føringer for samfunnsutvikling. Slik viser Molland hvordan historieforståelse kan påvirke politiske forventninger til klimaendringer og andre store samfunnsutfordringer.

Molland identifiserer en overordnet preferanse for kontinuitet fremfor endring og en prioritering av nåtiden fremfor både erfaringer og forventninger i norsk klimapolitikk. Oppfatninger om at kontinuitet ville lede til stabilitet, har resultert i en forestilling om at lavutslippssamfunnet ville komme i en tid som følger etter nåtiden, heller enn i en annerledes fremtid.

Analysen fokuserer på forhandlingene mellom Solberg-regjeringen og Stortinget rundt «CO2-håndtering» (karbonfangst og -lagring) fra 2013 til 2021. Molland undersøker hvordan dokumentene i forhandlingene uttrykte tidsordenen til CO2-håndtering og knyttet tiltaket til forestillinger om et lavutslippssamfunn. Slik presenterer hun en tekstanalyse av det Solberg-regjeringen og Stortinget definerte som "den viktigste enkeltstående teknologien" for å redusere klimagassutslipp.

Teoretisk viser avhandlingen at nåtidsorienterte historieforståelser kan være definert av forestillinger om kontinuitet mellom erfaringer, nåtid og forventninger. heller enn brudd. Samtidig problematiserer avhandlingen STS-forsker Sheila Jasanoffs definisjon av sosiotekniske forestillinger som fremtidsorienterte, ved å vise at Solberg-regjeringens forventninger til CO2-håndtering førte til en visjon om et lavutslippssamfunn definert av nåtiden.

Personalia

Hedda Susanne Molland (f. 1990) har en bachelor i idéhistorie og en tverrfaglig master i kultur, miljø og bærekraft, fra Universitetet i Oslo. Hun har vært stipendiat i kulturvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun anvender perspektiver fra kulturvitenskap, idéhistorie, vitenskap- og teknologistudier, miljøhumaniora og internasjonale studier. Hun har også publisert forskning om bruk av «Antropocen» i forskningslitteratur.