Klinisk variasjon og langtidsutfall av ADHD-behandling

Selv om Norge har nasjonale retningslinjer for hvordan ADHD skal utredes og behandles, er det store forskjeller i hvor ofte barn og unge får diagnosen og medisiner for den avhengig av hvor i landet de bor. Disse forskjellene kan ikke forklares med at barn i noen områder har mer ADHD-symptomer enn andre. ADHD-medisiner er kjent for å redusere kjernesymptomer som uro, konsentrasjonsvansker og impulsivitet på kort sikt. Derimot vet vi mindre om hvordan slik behandling påvirker barn og unge over tid – for eksempel hvordan de klarer seg på skolen, eller hvorvidt de utvikler andre psykiske vansker med årene.

I dette doktorgradsarbeidet kommer det frem at helsepersonell har ulike meninger om ADHD og ADHD-behandling. Studien viser også at medisiner har liten betydning for ovennevnte langtidsutfall hos barn og unge som befinner seg i en såkalt «klinisk gråsone», altså der det er ulike oppfatninger om hvilken behandling de bør tilbys.

For å undersøke klinikeres holdninger ble en spørreundersøkelse sendt ut til alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge, med spørsmål om hvordan de vurderer ADHD-diagnostisering og -behandling. Resultatene viste store forskjeller mellom klinikere. Overordnet helte de fleste mot en forsiktig holdning, og uttrykte mer bekymring for at barn unødig skulle få diagnose eller medisiner enn for at noen skulle få for lite behandling.

I tillegg ble nasjonale registerdata brukt til å følge alle barn og unge som fikk ADHD-diagnose mellom 2009 og 2011 i opptil ni år. For dem som var i den kliniske gråsonen, viste resultatene at medisiner ikke hadde betydning for karakterene deres i 10. klasse. Risikoen for å utvikle andre psykiske lidelser senere i livet var heller ikke påvirket av medisinering. Et mulig unntak var at medisiner kunne ha en beskyttende effekt mot stressrelaterte plager hos jenter og tics hos gutter to-tre år ut i behandlingen.

Funnene bidrar til å nyansere beslutningsgrunnlaget for behandling av ADHD.

Personalia

Ingvild Lyhmann er utdannet psykolog, med bakgrunn fra akutt-, barne- og ungdomspsykiatri på Haukeland Universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet er utført som del av forskningsprosjektet the ADHD controversy project, finansiert av Norges Forskningsråd med base i Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helseregion Vest. Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 1, Medisinsk Fakultet, UiB, under hovedveileder Anne Halmøy og medveiledere Arnstein Mykletun og Ingvar Bjelland.