Spenninger mellom moskus, villrein og turister på Dovrefjell

Hva vil det si i praksis å ta vare på urørt natur og hvilke hensyn prioriteres?

Det undersøker denne avhandlingen, med utgangspunkt i et landskap som rommer Europas siste villrein, en populær, men innført moskus og et økende antall besøkende på Dovrefjell. Bakgrunnen er stadig økende naturtap og en pågående mediedebatt om villreinens leveområder og menneskelig ferdsel. Da kan vi ikke ta for gitt hva urørt natur betyr eller hvilke hensyn som går foran.

Studien viser hvordan forvaltningen balanserer mellom å beskytte den sårbare villreinen, regulere ferdsel og håndtere moskusens popularitet på Dovrefjell. Disse motstridende hensynene synliggjør hvordan ulike arter tillegges ulik verdi, og hvordan forestillinger om forstyrrelse og «villhet» formes i møtene mellom mennesker og dyr.

Funnene viser at andre historier og menneskelige praksiser skyves i bakgrunnen, mens landskapet fremstilles som urørt selv om det i praksis er nøye regulert gjennom regler, stiutforming, overvåking og en lang historie med menneskelig innvirkning. Forvaltningen styrer både menneskers og dyrs bevegelser for å redusere forstyrrelse, særlig av villreinen. Samtidig får moskusen stor oppmerksomhet som turistattraksjon, noe som kan overskygge den sky villreinens sårbare status.

Avhandlingen argumenterer for at «urørt natur» ikke er en fast tilstand, men noe som kontinuerlig skapes gjennom forvaltning, prioriteringer og kontroll. Bevaringen av såkalt urørt natur viser seg dermed å være avhengig av aktiv menneskelig inngripen – en spenning som også preger dagens debatter om ferdsel, vern og bruk av fjellområdene.

Personalia

Karin Lillevold er oppvokst i Aunegrenda i Trøndelag og har mastergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Bergen (2014). Doktorgradsarbeidet hennes inngår i forskningsprosjektet Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750–2020, finansiert av Norges forskningsråd. Hun har vært stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, med Kyrre Kverndokk og Anne Eriksen som veiledere.