Miljøeksponeringers spor i barns lunger

Avhandlingen viser at miljøet vi lever i før og under graviditet, kan påvirke barns lungehelse langt inn i livet. Studien undersøker hvordan luftforurensning, grøntområder og andre urbane miljøfaktorer virker på tvers av generasjoner, basert på tre store europeiske kohortstudier med over 10 000 foreldre og barn. Funnene viser at selv lave nivåer av luftforurensning under svangerskapet kan redusere fødselsvekten. Svevestøv (PM2.5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2) var knyttet til lavere fødselsvekt, mens grøntområder hadde en beskyttende effekt. Et sentralt bidrag er det intergenerasjonelle perspektivet, som viser at miljøpåvirkninger kan virke allerede før barnet er unnfanget. Foreldres tilgang til grøntområder i ung voksen alder var forbundet med lavere risiko for astma hos barna senere i livet. Studien benytter også en urban exposome-tilnærming, der flere miljøfaktorer analyseres samlet, inkludert luftforurensning, støy, temperatur og sosiale forhold. Analysene identifiserte flere faktorer som påvirket spedbarns risiko for luftveissymptomer, der morsutdanning og grøntområder virket beskyttende, mens blant annet NO2 og støy var knyttet til økt risiko. Avhandlingen viser at det trolig ikke finnes noen helt trygg nedre grense for luftforurensning, og at selv lave nivåer kan ha negative helseeffekter. Bruken av en urban exposome-tilnærming til et mer helhetlig og realistisk bilde av hvordan ulike miljøfaktorer samlet påvirker helse. I stedet for å studere enkeltfaktorer isolert, tar denne tilnærmingen høyde for den komplekse og samtidige eksponeringen mennesker faktisk opplever i bymiljøer. Samlet sett styrker resultatene argumentet for en mer forebyggende og helhetlig tilnærming til folkehelse, der bærekraftig byplanlegging, utvikling av grønn infrastruktur og innføring av strengere luftkvalitetskrav står sentralt. Dette er i tråd med anbefalingene fra WHO, og peker på nødvendigheten av strukturelle tiltak for å beskytte helse, særlig i de mest sårbare livsfasene.

Personalia

Robin Mzati Sinsamala er utdannet fysioterapeut fra Kamuzu University of Health Sciences (KUHES) i Malawi og har en mastergrad i global helse fra Senter for internasjonal helse, ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er gjennomført i Life-GAP forskningsprosjektet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), UiB. Hovedveileder har vært prof. Ane Johannessen, med førsteamanuensis Alessandro Marcon og prof. Randi J. Bertelsen som biveiledere