Organoidmodeller for forskning på virus og lungesykdom

Lungesykdommer representerer en av de største globale folkehelseutfordringene og er blant de fremste årsakene til redusert livskvalitet og dødelighet på verdensbasis. En dypere forståelse av de underliggende mekanismene for ulike lungesykdommer er en forutsetning for å kunne utvikle bedre strategier for forebygging og behandling.

I sitt doktorgradsarbeid har Ekanger etablert og karakterisert prekliniske modellsystemer, inkludert humane organoidmodeller for å studere virus og lungesykdommer. Organoidmodeller er tredimensjonale, selvorganiserende strukturer bygget opp av organspesifikke celletyper. Ekanger viser at disse modellene i stor grad etterligner menneskelig lungevev, både når det gjelder celletyper og funksjon.

Videre viser arbeidet at organoidmodellene er mottakelige for infeksjon med influensavirus og SARS-CoV-2 og at vevet responderer på infeksjon på en måte som ligner ekte lungevev. Dette gjør modellene godt egnet til å studere hvordan luftveisvirus infiserer og sprer seg i luftveier og lunger og gir et viktig verktøy for pandemiberedskap.

I arbeidet er det også etablert organoidmodeller fra lungekreftpasienter som ligner på det opprinnelige tumorvevet de er laget av. Disse kan på sikt bidra til å øke vår forståelse av hvordan lungekreft oppstår og utvikler seg hos ulike pasienter. Modellene kan samtidig bidra til mer presis og målrettet kreftbehandling. I tillegg til lungekreftforskning kan modellene gi ny innsikt i hvordan normal lungeutvikling forstyrres og bidra til bedre forståelse og behandling av sårbare pasientgrupper, som premature barn med umodne lunger.

Avhandlingen viser samlet at organoidmodeller er et viktig verktøy for å studere vevs- og celletypespesifikk infeksjon med luftveisvirus og også ikke-infeksiøse lungesykdommer. Arbeidet med å standardisere bruken av organoidmodellene i forskningsprosjekter kan på sikt bidra til mer utbredt anvendelse av modellene i utvikling av mer presis og effektiv pasientbehandling.

Personalia

Camilla T. Ekanger (f. 1996) har en mastergrad i biomedisin fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er utført ved Klinisk institutt 1 ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært Agnete S. T. Engelsen, med Karl A. Brokstad og Sushma N. Grellscheid som medveiledere.