Spor av fortiden i eldgamle proteiner

Proteiner kan bevares i millioner av år, langt utover bevaringsgrensen for eldgammelt DNA. Denne egenskapen, sammen med proteiners utbredelse og informasjonen de gir om vevet og artstilhørighet, gjør dem til et enestående bioarkiv for å rekonstruere tidligere menneskelige levemåter og deres samspill med miljøet. Denne doktoravhandlingen undersøker hvordan paleoproteomikk kan brukes til å tolke den komplekse informasjonen og de fortellingene som er bevart i disse biomolekylene. Avhandlingen tar for seg både i kunstneriske og arkeologiske kontekster, fra norsk middelalder til den sørafrikanske mellom- og senere steinalderen (300 000 – 550 år siden).

Avhandlingen gir blant annet ny innsikt i:

• Hvilke proteiner som ble brukt i det opprinnelige bindemiddelet i middelaldersk limfargedekor i Uvdal stavkirke (ca. 1170 e.Kr.)
• Materiell kultur hos tidlige jeger- og samlergrupper i det sørlige Afrika
• Når og hvordan tamme sauer (Ovis aries) ble introdusert til det sørlige Afrika

Samlet viser avhandlingen hvordan paleoproteomikk kan gi detaljert kunnskap om biologisk opprinnelse og funksjon. Metoden utvider dermed vår forståelse av fortiden langt utover det som er mulig gjennom tradisjonelle studier av form (morfologi) eller DNA alene.

Personalia

Zahra Haghighi har bakgrunn i kjemi, kunstkonservering og arkeologisk materialvitenskap. Ph.d.-graden ble finansiert av EU Horizon 2020 (MSCA, nr. 861389, PUSHH) og Norges forskningsråd (nr. 262618, SapienCE), og gjennomført ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var professor Christopher Henshilwood, med professor Simon Armitage (Royal Holloway University of London) og professor Enrico Cappellini (Universitetet i København) som medveiledere.