Mage-tarmplager ved diabetes

Mage-tarmplager forekommer hyppigere hos personer med diabetes (sukkersyke) enn hos den øvrige befolkningen. Kvalme, tidlig metthet, oppkast, knip, oppblåsthet, forstoppelse og diaré er vanlige symptomer. Ved utredning finner man ofte – men ikke alltid – forsinket tømming av magesekken og reduserte tarmbevegelser. Årsaken er uavklart, men diabetesrelaterte skader på nervetrådene som styrer de indre organer (autonom nevropati) har vært foreslått.

Søfteland og medarbeidere har undersøkt hvor utbredt slik nerveskade er hos personer med diabetes, og hvordan dette påvirker samspillet mellom mage-tarmsystemet og hjernen. Funnene tyder på at nevropati er en mer utbredt og generalisert sykdom enn hittil antatt.

Sammenlignet med friske hadde diabetespasienter med plager fra magesekken redusert følelse både i spiserør og endetarm. De hadde også tegn til autonom nevropati i andre organer, slik som hjertet. Hos en annen gruppe pasienter med diabetes og nerveskade i føttene kunne det påvises redusert følsomhet både i huden og mage-tarmkanalen.  Funnene var assosiert med hverandre; jo mer nerveskade i mage-tarmkanalen, desto mer tegn til nevropati var det i hjerte og hud.

Samspillet mellom mage-tarmkanalen og hjernen ble kartlagt ved hjelp av evokerte hjernepotensialer. Hjernens elektriske aktivitet ble registrert samtidig som en distinkt følelse ble utløst ved hjelp av en sonde i spiserør eller endetarm. Hos de pasientene som hadde plager fra magesekken var hjernens elektriske aktivitet endret; signalet fra mage-tarmkanalen ble bearbeidet på en annen måte i hjernen hos disse pasientene.

Søfteland konkluderer med at diabetes skader nervetrådene generelt, både i indre organer og hud. I den kliniske hverdagen vil dette påvirke hvordan pasienter med diabetesnevropati behandles i helsevesenet. Videre fant Søfteland endringer i måten hjernen bearbeider signaler fra mage-tarmkanalen, et resultat som leder til videre forskning for å utvikle årsaksbaserte individuelle terapialternativer.

Personalia:

Eirik Søfteland (f. 1974) ble utdannet lege ved universitetet i Pécs, Ungarn i 2001. Han har arbeidet ved medisinske avdelinger i Haugesund og Bergen. I 2013 ble han godkjent spesialist i indremedisin og endokrinologi. Forskningen utgår fra Klinisk institutt 1, ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, i samarbeid med Ålborg Universitet. Hovedveileder har vært Georg Dimcevski, og medveiledere Bjørn G. Nedrebø, Odd-Helge Gilja, Trygve Hausken og Jens B. Frøkjær.