Hjem

Nye doktorgrader

ny doktorgrad

Skandinaviske historikere på jakt etter faglig tilhørighet

Dunja Blažević disputerer fredag 20. mars 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Jakten på et fagfelt: den skandinaviske kvinne- og kjønnshistoriens fremvekst i skjæringsfeltet mellom historieforskning og kvinne- og kjønnsforskning”.

Kvinne- og kjønnshistorie har vekselvis blitt beskrevet som en forlengelse av den nye kvinnebevegelsen, som en del av den feministiske forskningen, og som et resultat av interne historiefaglige utviklinger. Hvilken forklaring som vektlegges, avhenger av personen som blir spurt. Denne avhandlingen beskriver hvordan skandinaviske kvinne- og kjønnshistorikere har forklart sin tilhørighet over en periode på tretti år, på kvinnehistoriske møter, forskningspolitiske konferanser og i tidsskrifter for kvinne- og kjønnsforskning.

Blažević bruker metaforen om karttegning for å drøfte hvordan kvinne- og kjønnshistorikernes definisjoner av sitt fagfelt har svingt mellom to ytterpunkter: generell historieforskning og feministisk kvinne- og kjønnsforskning. Når historikere som arbeider med fortidens kvinner har forklart hvor deres forskningsfelt hører hjemme i den vitenskapelige verden, har de tegnet kart over sin forskning. På disse kartene har kvinne- og kjønnshistorisk forskning blitt plassert tettere opp mot noen fagretninger og lenger unna andre. Fra 1970-tallet og frem til i dag har kvinne- og kjønnshistoriens plassering på de vitenskapelige kartene variert, avhengig av hvem som har tegnet kartet, når og hvor. For norske kvinne- og kjønnshistorikere har resten av historiefaget stått nærmest, mens det på 1980-tallet fantes svenske og danske historikere som ønsket å knytte sin forskning til tverrfaglig, feministisk forskning. Utover 1990-tallet ble det også blant svenske og danske kvinne- og kjønnshistorikere viktigere å knytte sin forskning til annen historieforskning.   

Blažević tar for seg kvinne- og kjønnshistorisk forskning, men bidrar også til å utvide den generelle forståelsen av hvordan vitenskapelige felt utformes som serier med inkluderinger og ekskluderinger av forskningsidéer, teorier og metoder. Dette er kunnskap som med fordel også kan anvendes på analyser av andre deler av historiefaget, i tillegg til andre fag.

 

Personalia

Dunja Blažević (født 1984) tok mastergraden i historie ved Universitetet i Bergen i 2009. I 2010 ble hun ansatt som stipendiat i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), UiB.