Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Klarer vi å lage verdens sterkeste materiale?

Vijayshankar Asokan disputerer fredag 26. juni 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Studies on the solid-state transformation and chemical modification reactions of carbon black nanoparticles”.

Hovedinnhold

Karbon sot (CB) er nanopartikler som dannes under ufullstendig forbrenning av hydrokarboner. CB er et svært allsidig materiale, og overflaten og strukturen kan lett omstilles eller endres. Bruksområdene er mange. Materialet har en enorm styrke, lav vekt, god ledningsevne og kan bøyes og formes uten å ta skade. Modifikasjoner av karbonmaterialer er gått uten vanskeligheter både i nano- og mikroskopiske former.  Vijayshankars doktorgradsarbeid fokuserer på to prosjekter: 1) transformasjon av CB i fast tilstand i nanorør og 2) endring av CB ved kjemiske reaksjoner. 

To typer av CB med forskjellig overflate og ulik partikkelstørrelse fra to leverandører (Timcal Graphite & Carbon og Cabot Corporation), ble brukt i disse studiene. I det første prosjektet er det grundig studert hvordan forskjellige effekter, som temperatur, katalysatorer, katalysator karbon-forholdet, substrat, har på graden av transformasjon og morfologien til de resulterende nano-strukturer.  

I det andre prosjektet har man konsentrert seg om kjemisk modifisering av CB-overflate med den hensikt å lage enkle og effektive reaksjonsteknikker. For dette formålet ble di- og tri- karboksylsyrer benyttet. Effekten av løsningsmidler (vann/eten glykol) og varmebehandling av karbon er studert. Alle de modifiserte prøvene er karakterisert med elektronmikroskop, Raman -spektroskopi, termo- gravimetrisk analyse (TGA), overflateareal analysator, røntgendiffraksjon (XRD), partikkelstørrelse og Zeta potensial målinger, og Fourier transformert infrarødt spektroskopi (FTIR).

 

Personalia:

Vijayshankar Asokan er født i India i 1984. Han oppnådde mastergrad i materialteknologi ved PSG College of Technology, Coimbatore i 2006. I 2008 ble Asokan ansatt som stipendiat ved Institutt for fysikk og teknologi. Doktorgradsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.