Hjem

Nye doktorgrader

ny doktorgrad

Jødeparagrafen og Eidsvoll 1814

Håkon Harket disputerer fredag 20. november 2015 for dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Paragrafen – Eidsvoll 1814».

Ingen av Eidsvoll-grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2: En religionsfrihetsparagraf som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port til en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvollsfedrene at den inngikk i grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, har den i 200 år langt på vei vært uutforsket.

Mens vi vet mye om den 33 år gamle Henrik Wergelands kamp for å få den opphevet, har vi visst lite om den 33 år gamle Nicolai Wergelands kamp for å få den innført en generasjon tidligere. Og hva med Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup, som begge engasjerte seg for å holde Norge fritt for jøder. Hvordan begrunnet de sine holdninger, og hva har de etterlatt seg av spor som kan gi oss svar på hvor de hadde sine forestillinger om jødene fra: Hva ble sagt om jødene på Eidsvoll? Hvem sa det? Hvor hadde de det fra? Kort sagt: Hva tenkte de?

Harkets undersøkelse av Eidsvoll-materialet inkluderer et tidligere ulest 100 siders håndskrift av Falsen om Moses og hebreerne. Det er forfattet før 1814 og ligger blant Falsens papirer i håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Det samlede materialet viser ikke bare hvor godt forberedt på debatten om jødene de var, men også hvor solid forankret den var i samtidens vitenskapelige og politiske kultur. Harket konkluderer med at kildene til det vi anser som det verste i § 2, er de samme som kildene til det vi anser som det beste i grunnloven: opplysningstidens ideer om frihet og likhet.

En av de fremste eksponentene for det religionskritiske oppgjøret med jødene i Napoleonstiden var prøysseren Friedrich Buchholz. At hovedskikkelsen i den danske jødefeiden sommeren 1813 samtidig øvet sterk innflytelse på Falsens syn på grunnloven i årene etter 1814, er ny kunnskap som Harket vil presentere under prøveforelesningen torsdag 19. november: «Ifølge Tingens Natur». Maktfordeling hos Falsen i lys av Buchholz.

 

Personalia:

Håkon Harket (f. 1961) er idéhistoriker fra Universitetet i Oslo og medforfatter av Jødehat – antisemittismens historie fra antikken til i dag (s.m. Trond Berg Eriksen og Einhart Lorenz). Sammen med Einhart Lorenz ble han tildelt Sverre Steen-prisen for 2015 for Paragrafen og sitt bidrag til formidlingen av antisemittismens historie. Harket er medlem av det norske akademi for språk og litteratur og arbeider til daglig som forlagssjef i Forlaget Press i Oslo.