Hjem
Nye doktorgrader

Hvordan drikker kvinner og menn som blir foreldre?

Sonja Mellingen disputerer torsdag 10. mars 2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Alkoholbruk, partilfredshet og samlivsstatus. Før, inn i, og etter svangerskapet – korrelater eller konsekvenser?»

I praksis stopper kvinner i Norge å nyte alkohol i det de innser at de er gravide. Dette er i tråd med de anbefalingene som blir gitt av helsemyndighetene. Også vordende fedre reduserer alkoholbruken sin betydelig, alt tidlig i svangerskapet. I et internasjonalt perspektiv er fedrenes endring unik og overraskende, og kan forstås som uttrykk for en tidlig identifisering med farsrollen, og et resultat av den høye graden av likestilling mellom kjønnene i Norge. Det har vært lite kunnskap om hvordan kvinner i Norge gjenopptar alkoholbruken sin etter et svangerskap. Denne avhandlingen finner at særlig kvinner med et relativt høyt alkoholforbruk forut for svangerskapet, gjenopptar alkoholkonsumet raskt etter fødsel. Gifte mødre har i etterkant av svangerskapet hyppigere alkoholbruk enn samboende mødre, og enslige mødre drikker sjeldnere, men flere enheter hver gang de drikker. For erfarne mødre flater veksten i gjenopptaket ut ved 18 måneder, mens for førstegangsfødende mødre fortsetter konsumet å øke også i tiden mellom 18 og 36 måneder.

Det å få barn kan være en utfordring for et parforhold. Utviklingen i partilfredshet i etterkant av at barnet er født, er påvirket av hvorvidt svangerskapet var planlagt og varigheten av forholdet, samt mødrenes alkoholkonsum i forkant av svangerskapet. Høyt alkoholkonsum er sammen med de øvrige nevnte faktorene, forbundet med lavere partilfredshet i barnets første leveår, og en forhøyet risiko for samlivsbrudd. Avhandlingen baserer seg på data fra Mor og barn undersøkelsen, som er en stor kohort undersøkelse av gravide og deres partnere, utført av Folkehelseinstituttet, og som består av 114.500 barn, 95.200 mødre og 75.200 fedre.

Personalia:

Sonja Mellingen er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen, og er klinisk spesialist i rus- og avhengighetsspørsmål. Hun arbeider ved KoRUS-Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, der hun har ferdigstilt avhandlingen. De første årene av avhandlingsarbeidet var hun ansatt som stipendiat ved Senter for Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Som ph.d.-kandidat har hun vært tilknyttet Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet.