Forventninger påvirker helse og sykefravær

Målet med avhandlingen var å forstå hvordan arbeidstakeres forventninger og oppfatninger om ryggplager påvirker deres helse, og hvordan det påvirker effekten av sykefraværstiltak.

Avhandlingen viser at forventninger og oppfatninger om ryggplager spiller en viktig rolle for arbeidstakeres helse. Tiltak rettet mot disse faktorene kan bidra til bedre helse, økt mestring og arbeidsdeltakelse.

Lav utdanning og fysisk arbeidsbelastning brukes ofte til å forklare dårlig helse. Avhandlingen viser imidlertid at hjelpeløshet og håpløshet forklarte mye av sammenhengen mellom arbeidsbelastning og helse. For kvinner kunne sammenhengen mellom utdanning og helse forklares med at de med lavere utdanning i høyere grad opplevde hjelpeløshet og håpløshet.

Det ble videre undersøkt hvordan et poliklinisk tiltak som ga informasjon om vanlige ryggplager, bidro til å øke mestringsforventninger. Deltakere på poliklinikken ble intervjuet om hvorfor og hvordan tiltaket bidro til at de ble værende eller returnerte til jobb. De fremhevet spesielt at tillit til foreleserne og at informasjonen ble formidlet på en forståelig måte, var viktig. Økt smerteforståelse og visshet om at plagene ikke var tegn på alvorlig sykdom, økte deltakernes forventninger om å mestre. Det endret også deres oppfatninger av hvordan de kunne leve med ryggplager.

Avhandlingen viser også at et lavterskeltiltak på arbeidsplassen, som gikk ut på å gi informasjon om- og ufarliggjøre vanlige ryggplager, forebygget sykefravær opptil seks måneder etter tiltaket. Målet med tiltaket var å endre arbeidstakeres negative oppfatninger om ryggplager, og øke deres positive forventninger om å kunne være i jobb på tross av plager. Tiltaket hadde bedre effekt for de som hadde lav grad av frykt for smerter eller skade ved aktivitet, enn de med mye frykt.

Personalia:

Eline Ree (f.1987) vokste opp på Bryne i Rogaland. Hun har en mastergrad i helsefremmende arbeid og helsepsykologi fra Universitetet i Bergen. I 2013 ble hun ansatt som ph.d.-stipendiat ved Uni Research Helse, og tok forskerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært Anette Harris, og biveiledere har vært Kirsti Malterud, Hege R. Eriksen og Oddrun Samdal. Arbeidet er finansiert med midler fra Ekstrastiftelsen og Sykehuset i Vestfold.