Hjem
Om UiB

Referat fra møte 11.11.16

Hovedinnhold

Referat møte nr. 1 i UiBs Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA)

Dato og tid: 11.11.2016, 13.00-16.00

Til stede: Dag Rune Olsen (leder), Cedrik Lyngroth, Andrea Nilsson, Leif Sigurd Danielsen, Lars Sørgard, Lena Westjord, Siri Skjold Lexau, Rune Indrøy 

Forfall: Marianne Nielsen, Torstein Selvik, Tom Knudsen, Roger Pilskog, Elisabeth Grieg, Guri Rørtveit, Jarl Giske

Fra sekretariatet: Tore Tungodden (assisterende universitetsdirektør), Ingar Myking (observatør), Ann Margret Hauknes og Kirsti Brekke (referenter)

DEL 1: Innledning og velkommen


Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, ønsket velkommen til rådets første møte. UiB har tidligere hatt et Råd for samfunnskontakt som avsluttet sitt arbeid i 2014. RSA er imidlertid et organ som er pålagt alle UH institusjonene fra Kunnskapsdepartementet som plattform for dialog med arbeidslivet. Opprettelsen av et RSA for UiB er derfor vedtatt av universitetsstyret. UiB har kontakt med arbeidslivet på ulike måter og RSA er en av disse. Ordningen med RSA skal etter hvert evalueres på nasjonalt plan. 


Rådets medlemmer presenterte seg selv, sin relasjon til UiB, og sine forventninger til RSA. 


DEL 2: Temasak til diskusjon og innspill: Etter- og videreutdanning (EVU) ved UiB og arbeidslivet 


Dette møtets temasak har sitt utspring i UiB sin strategi for 2016-2022 «Hav, liv samfunn» hvor EVU nevnes i følgende punkter; 
•    Fremragende forskningsbasert utdanning fra grunnutdanning til etter- og videreutdanning
•    Styrke og profilere etter- og videreutdanning som del av UiBs samlede utdanningstilbud
•    Digitale læringsarenaer skal være en viktig del av universitetets etter- og videreutdanning og vårt globale utdanningsengasjement

Innlegg 1: Hvordan kan EVU ved UiB bidra til å møte samfunnets kompetansebehov?  
Daglig leder for UiB Videre, Ann Margret Hauknes, presenterte EVU ved UiB i forhold til gjeldende handlingsplan for EVU og tiltaksplan for EVU relatert til UiBs strategi. EVU-arbeidets organisering ved UiB ble gjennomgått samt status for EVU portefølje og noe om ulike former for finansiering. Hun gikk deretter igjennom hvilke konkrete EVU oppdrag UiB har fra arbeidslivet, de store nasjonale satsinger på EVU for lærere som UiB er involvert i samt nasjonale og regionale strategier som er under utvikling når det gjelder kompetansepolitikk. Årets EVU forum, hvor også RSAs medlemmer var invitert, hadde som tema hvordan EVU ved UiB kan bidra til å møte samfunnets kompetansebehov. De viktigste punktene fra innlederne fra NIFU, KD, Udir, Innovasjon Norge og Hordaland fylkeskommune ble presentert. Et gjennomgående trekk er at det er sterkere behov enn noensinne for etter- og videreutdanning i dagens arbeidsliv. Trender innen EVU er at mye etterutdanning skjer på arbeidsplassen, det er økende digitalisering på EVU-feltet og dette sees på som spesielt relevant for deltidsstudier og videreutdanning. 

 - Klynger løftes frem som en av flere mulige slike arenaer som kobler kompetansepartnere og arbeidslivet sammen og som blir viktig å se på fremover. Her må EVU være en integrert del fra starten av i klyngearbeidet. 
- Digitalisering av EVU tilbud er en viktig satsing for å kunne tilgjengeliggjøre kompetanse i form av etter- og videreutdanning for flere i en tid hvor endring og omstilling skjer i høyt tempo.
Det fremheves også et behov på alle nivå å finne en form for «koblingsboks» mellom arbeidslivet og EVU tilbydere – et sted eller system hvor arbeidslivets behov defineres og kobles med tilbudet til UH sektoren og andre utdanningsaktører.
Det vises for øvrig til presentasjonen som er vedlagt referatet. 

Innlegg 2: Forventninger til UiB på EVU-feltet - Fremtidens kompetansebehov 
Arvid Ellingsen, spesialrådgiver ved samfunnspolitisk avdeling i LO holdt et innlegg om LOs forventninger til UiBs etter- og videreutdanning, samt deres oppfatning av hva som vil være fremtidens kompetansebehov. Han fokuserte på behovet av å opprettholde og videreutvikle en kompetent og omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Denne læringen skjer på universitet og på arbeidsplassen. Flere vil stå i arbeidslivet lenger, og det er derfor større behov for livslang læring og læring i arbeidslivet, også i form av EVU. Flere tradisjonelle yrker kan forsvinne, og i tillegg vil ny teknologi skape behov for ny kompetanse i hele arbeidsstyrken. Mange virksomheter er små og opplever derfor barrierer i form av manglende ressurser for å investere i etter- og videreutdanning.  Større bedrifter kan ha EVU aktivitet internt på arbeidsplassen. 
Han viste også til statistikker fra NIFU-undersøkelsen men disse er noe mangelfulle på grunn av til dels manglende og i stor grad sprikende registrering fra de ulike UH institusjonen. Blant annet rapporteres ikke etterutdanning fra UiB. 

Partene i arbeidslivet er enige om å ta et felles ansvar for kompetanseutvikling og iverksetting av målrettede tiltak for å øke kompetansen der det er et behov. Dette må kartlegges bedre, men etterutdanning er særlig viktig for å vedlikeholde kompetanse mens videreutdanning er viktig for å kvalifisere til nye oppgaver. Det er utfordrende å kartlegge behovet og i stor grad et behov for skreddersøm av tilbud rettet mot bedrifter og grupper i arbeidslivet slik at EVU ikke utformes og tilbys før man har sjekket etterspørsel for dette. Det eneste vi vet helt sikkert om fremtidens kompetansebehov er at vi ikke ved sikkert hva som er fremtidens behov.
Det vises for øvrig til presentasjonen som er vedlagt referatet. 


Innlegg 3 og 4: Kan klyngene ved UiB bidra til å identifisere kompetansebehov og utvikle målrettede EVU-tilbud?
Her ble helseklyngen presentert av to aktører, en fra UiB og Bergen kommune som ekstern aktør. 

Guri Rørtveit, Instituttleder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin presenterte arbeidet med Helseklyngen som bygges på Årstadvollen. Fokus for innlegget var å se på hvilken måte helseklyngen kan bidra til å identifisere kompetansebehov og utvikle målrettede EVU-tilbud. Visjon og målsetting for campus Årstadvollen ble presentert. 

Arbeidet er nå i byggetrinn 1 og skal være på plass i 2019. Aktørene som samles er Høgskolen i Bergen, Uni Research, Bergen Kommune og UiB. 
Visjonen er at den skal skape innovative helse- og omsorgsløsninger for hele mennesket, ved hjelp av fremragende forskning og utdanning. Helseklyngen skal rette seg mot helse som er utenfor sykehus, primærhelsetjenesten, forebyggende og helsefremmende arbeid, global helse, samt utdanning og forskning rettet mot helse utenfor sykehus. Arbeidet er i tråd med sentrale strategiprosesser - HelseOmsorg21, primærhelsetjenestemeldingen og samhandlingsreformen. 

Utdanningene ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ble presentert – noen av disse er også EVU tilbud; medisinutdanningen, samfunnsfarmasi, master i helsefag, erfaringsbasert master i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi, samt master i manuellterapi. For studentene er det viktig med en kobling til arbeidslivet. Helseklyngen vil bidra til at studentene kommer tettere på fagmiljøene, og tettere på hverandre på tvers av fagområder. 
Det vises for øvrig til presentasjonen som er vedlagt referatet. 

Benedicte Løseth, Seksjonssjef ved Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen Kommune, presenterte kommunens arbeid inn mot helseklyngen. Kommunen utgjør en stor del av helseøkonomien. Blant annet finner man fastlegene, legevakten, aldershjem og tilbud til funksjonshemmede som en del av kommunehelsetjenesten. Bergen kommune har etablert et prosjekt hvor også UiB er en samarbeidspart - «kunnskapskommunen». Nasjonale strategier og lokale planer ble referert til. Kommunen skal være med i kunnskapsutvikling og forskning og arbeide med forebygging. Utgiftene til helse og omsorg øker på grunn av aldersbølgen, og man må tenke på om omsorg kan gjøres annerledes enn i dag for å møte denne utfordringen. 
Bergen kommune er svært opptatt av samarbeidsarenaer og samarbeidsprosjekt og er svært positive til arbeidet med Helsecampus Årstadvollen og klyngesamarbeidet som etableres der. Bergen kommune går for eksempel konkret inn med et visningsrom. Arbeidet med offentlige Ph.d. i kommunen ble beskrevet som et annet konkret samarbeid med UiB. 
De ønsker videre å etablere en dialog rundt behovet for EVU tilbud rettet mot ansatte i sine ansvarsområder på innenfor helse.
Det vises for øvrig til presentasjonen som er vedlagt referatet. 

DEL 3: Digitalisering ved UiB – nye muligheter


Digitalisering gir nye muligheter for nettbasert undervisning tilpasset arbeidslivets behov – hvordan jobber vi best sammen for å koble behov og tilbud?

Innlegg 5: Presentasjon av UiBs digitaliseringsstrategi
Tore Burheim, avdelingsdirektør for IT-avdelingen presenterte UiB sin nye digitaliseringsstrategi: Digitalisering former samfunnet. 
Han beskrev de store utviklinger som skjer innenfor det digitale feltet, blant annet anslås det at i 2020 vil 56 milliarder enheter være på internett, og 46 % av omsetningen vil skje i digitaliserte tjenester. UiB er langt fremme, om ikke ledende, på digitalisering i høyere utdanning. Vi har blant annet digital skoleeksamen, digitale kompendier, og Massive Open Online Courses (MOOC). Vi etablerer oss i Media City Bergen – en klyngearena fra 2017 som blir en viktig arena for samarbeid mellom UiB og arbeids- og næringsliv. Digitaliseringsstrategien har også fokus på samhandling på tvers. Digitalisering går dessuten på tvers av de tradisjonelle pilarene i UH-sektoren: forskning, utdanning og formidling. UiB sin digitaliseringsstrategi er delt opp i fem digitale innsatsområder: gjennomgående digitalisert infrastruktur, brukerorienterte digitale tjenester, det digitale inviterende universitet, det administrativt selvbetjente universitetet og endrings- og gjennomføringsevne. UiB må invitere de som er rundt oss med dersom vi skal lykkes med vår digitalisering, og vi må kunne dele tjenester med samarbeidspartnere og omverdenen.
Det vises for øvrig til presentasjonen som er vedlagt referatet. 

Innlegg 6: Presentasjon av UiBs Lærings- og formidlingslab 
Kjell Øvre Helland, Rådgiver for DiGUiB ved UiB presenterte arbeidet med den planlagte Lærings- og formidlingslaben i Media City Bergen. 
Lærings- og formidlingslaben er en del av prosjektet DiG UiB, som samler arbeid med digital eksamen, IT løsninger og læringsplattform. Hovedaktivitetene til lærings- og formidlingslaben er undervisning, rådgivning, medieproduksjon, formidling, testing og innovasjon og støtte til forskning. Den fokuserer mye på hjelp til selvhjelp til forskere og andre. Lærings- og formidlingslaben skal inn i Media City Bergen og dette vil gi fantastiske muligheter for samspill med arbeidslivet, ettersom man er partnere med bl.a. TV2 og Vizrt.

De har siden oppstarten blant annet jobbet med utvikling av MOOCs (Massive Open Online Courses).  DiGUiB har blant annet i samarbeid med fagmiljøet på Institutt for global helse og samfunnsmedisin laget en MOOC på Occupational Health in Developing Countries. En trailer fra dette kurset ble vist. Kurset ble svært godt mottatt og har hatt 8500 deltakere fra 151 land. Dette er eksempel på et fagområde hvor det nesten ikke finnes læringsmateriell, og derfor gir denne læringsformen en unik mulighet for å nå ut med UiBs fagkunnskap. Det er også blitt laget en MOOC om klima, og nå er det på gang en ny mulig MOOC: Medical Peace Work, på oppfordring fra FN. MOOCs er et eksempel på en av de digitale tjenestene som finnes ved UiB. 
Det vises for øvrig til presentasjonen som er vedlagt referatet. 

DEL 4: Kommende møter


Innspill om tema for fremtidige møter:
Praksis i utdanning ble spilt inn som ønske for tema ved neste møte. Rådsmedlemmene ønsket også at de får presentere deres bedrifter og ønsker for samarbeid. I tillegg ble det spilt inn ønske om å lage en workshop, hvor man får med ulike potensielle arbeidsgivere og finner noen diskusjonspunkter på forhånd.

Dato for neste møte:
Neste møte foreslås 28. februar kl. 13-16.