Hjem
Om UiB

Referat fra møte 02.06.17

Hovedinnhold

Referat fra møte nr. 2/17 i Råd for samarbeid med arbeidslivet 


Tid: 13.00-16.00
Sted: Kollegierommet, Muséplassen 1

Til stede: Torstein Selvik (ACE Capital), Tom Knudsen (NHO), Guri Rørtveit (Instituttleder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin), Jonas Nikolaisen (studentrepresentant), Lars Sørgård (Konkurransetilsynet), Cedrik Lyngroth (studentrepresentant)

Forfall: Lena Westjord (Alumnusrepresentant/Arbeidstilsynet), Marianne Nielsen (Bymuseet), Roger Pilskog (LO), Leif Sigurd Danielsen (Nordahl Grieg vgs), Jarl Giske (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), Rune Indrøy (Universitetsdirektørens kontor UiB)


1.    Innledning og velkommen 
Rektor Dag Rune Olsen ønsket velkommen til årets andre møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Presentasjonsrunde rundt bordet.

2.    Evaluering av Råd for samarbeid med arbeidslivet
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) var invitert inn til RSA for å gi en presentasjon av rapporten som NIFU har utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er utarbeidet av prosjektleder Sveinung Skule, prosjektmedarbeidere Per O. Aamodt, Mari Elken og Silje Maria Tellmann. Silje Maria Tellmann, forsker II og prosjektmedarbeider for rapporten holdt presentasjonen.

Oppdraget NIFU fikk var å undersøke i hvilken grad Stortingets målsettinger med RSA er oppfylt. Evalueringen skulle blant annet undersøke om RSA-ordningen har bidratt til økt og bedre samarbeid, og om dette har ført til bedre og mer relevante gradsutdanninger og EVU-tilbud.

Oppsummert konkluderes det med at RSA bidrar til å utvikle strategier for samarbeid, styrke og forankre samarbeidet, øke gjensidig forståelse, styrke dialog på strategisk nivå og styrke grunnlag for konkrete resultater. Evalueringen finner beskjedne endringer i gradsstudier og etter- og videreutdanning, konkrete resultater ved noen institusjoner. Det har vært stor variasjon i implementering, men RSA har potensial til å skape flere konkrete resultater dersom ordningen videreføres og videreutvikles. 

Anbefalingene er at RSA bør videreføres og videreutvikles, og at institusjonene bør ha stor frihet til lokal tilpassing. 
 

3.    Eksempler fra planer og tiltak ved andre universiteter 
En presentasjon av eksempler på samarbeid med arbeidslivet ved UiO, NTNU og Handelshøyskolen BI ved Synnøve Vindheim Svardal, rådgiver ved Kommunikasjonsavdelingen, UiB

Praksis
Ved Handelshøyskolen BI er det muligheter til å få internship ved alle nivå, både på bachelor og mastergradsnivå. Internships ligger i en portal, men studenten må selv søke, og det er karakterkrav for å komme inn. 

Ved UiO finnes blant annet ordningen «Prøv en humanist i praksis». For noen av språkstudiene er det eksempelvis praksismuligheter i utlandet. De fleste bedriftene på UiOs liste er offentlige bedrifter og organisasjoner.   

Oppgavesamarbeid 
Oppgavesamarbeid vil si at studenter får mulighet til å skrive master eller bachelorgrad for/i en bedrift. 

UiO har etablert ordningen «Vitenskapsbutikken». Her er det institusjonen som legger til rette for å formidle kontakten mellom studenter og arbeidslivet. Dette er et tilbud til masterstudenter ved Humanistisk fakultet, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Utdanningsvitenskapelig fakultet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi (JUR). Studentene har full akademisk frihet og oppgaven som skrives er en vanlig master- eller bacheloroppgave, men man får skrive om tema som er interessant for arbeidslivet. I tillegg har UiO prosjektforum, som strekker seg tilbake til 60-tallet. Her er det førstemann til mølla for å velge oppgavene som ligger ute. Studentene skal se at sin egen teori og metode er relevant for arbeidslivet.

NTNU har en nettportal som heter NTNU Bridge. Her møtes studenter og arbeidslivet for å formidle internships, praksisplasser, oppgaver og sommerjobber. Studentene legger ut CV, men må søke på oppgavene direkte til bedriften. NTNU Bridge profilerer seg sterkt og de «selger» studentene bl.a i sosiale medier.

BI har også en karriereportal. Her er det mer opp til at arbeidslivet å ta kontakt for å få tak i BIs studenter. 

Nettverk og kommunikasjon 
Alumnivirksomhet er et virkemiddel for å etablere nettverk på tvers. Dette har NTNU brukt blant annet for å lage NTNU alumni phd-konferansen. Alumner med phd får mulighet til å komme og fortelle hvordan de har brukt sin grad i arbeidslivet. Dette legger til rette for rekruttering av phd-kandidater, samt gjøre phd-kandidatene mer bevisst på sine kvalifikasjoner og kompetanse når de skal søke jobb etter oppnådd grad. 

BI Alumni er et annet godt eksempel. De har opparbeidet et godt nettverk, man kan velge både internasjonale og regionale nettverk, basert på tema eller bransje.

Innovasjon
Oslo studentinnovasjon startet ved UiO som prosjektet «rektors utfordring», en innovasjonskonkurranse hvor man kunne vinne penger for beste idé. Dette ble løftet til regionalt nivå og samarbeid mellom UiO, HIOA, BI, Høgskolen i Kristiania og Ungt Entreprenørskap. Tanken var da at «høgskolen er god på praksis, UiO på teori og BI på business» og at det var et godt utgangspunkt for samarbeidet. Prosjektet strekker seg over et helt år, og målet er å utstyre studentene til entreprenørskap og gi nettverk som er nyttig når de starter sin gründervirksomhet.


4.    Handlingsplan samarbeid med arbeidslivet
Presentasjon av format og innhold for førsteutkastet av Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet ved kommunikasjonsdirektør Ingar Myking, direktør for Forskningsadministrativ avdeling Heidi Annette Espedal og direktør for studieadministrativ avdeling Christen Solheim.

Ved UiB er det laget en mal for handlingsplaner, som også denne handlingsplanen skal følge. Det er oppnevnt en arbeidsgruppe som har ansvar for arbeidet, bestående av kommunikasjonsdirektør Ingar Myking, direktør for Forskningsadministrativ avdeling Heidi Annette Espedal, og direktør for studieadministrativ avdeling Christen Solheim, samt et sekretariat. Arbeidet er delt inn fire områder: livslang læring, forskning, innovasjon og kommunikasjon.  

5.    Diskusjon av handlingsplan
Rådet ble bedt om å forberede innlegg basert på følgende spørsmål:
1.    Innhold i venstresidetekst – gir den tilstrekkelig med informasjon for å forstå selve planen?
2.    Dekker vi kravene til framtidens arbeidsliv? 
3.    Treffer vi med tiltakene våre? Er det noe som kan forenkles? 
4.    Hva savner dere? Kom gjerne med konkrete tiltak. 

Tilbakemeldinger fra rådet: 
-    Innenfor livslang læring er det viktig å tenke at næringslivet også er de små bedriftene, ikke bare de store som eksempelvis Statoil. Mange bedrifter sier at de kunne tenke seg å bidra, men det er ikke alltid så enkelt å se veiene inn på universitetet.
-    Under delmål 2 kan NHO være med på å megle og etablere samarbeid mellom NHOs medlemmer og UiB. Dette har tidligere vært drøftet både med Abelia og Norsk Energi.
-    Under innovasjon og ungt entreprenørskap finnes det mange gode programmer allerede, og her må det være noe som er mulig å koble seg på.
-    Det er mye bra med universitet i dag, og det er viktig å se hvordan vi kan bygge videre på de gode utdannelsene som eksisterer i dag, ikke bare utvikle nye programmer.
-    Handlingsplanen fokuserer mye på klyngene, og det er viktig å ha i mente at klyngene ikke dekker alt, og det samtidig er viktig å tenke generelt og koble alle fakultetene og fagdisiplinene til handlingsplanen.
-    Man bør bygge opp UiBs brand og skape stolthet rundt UiBs merkevare. Her kan UiB gjøre tiltak med kommunikasjonen mot bedrifter internasjonalt og nasjonalt, og lære av gode caser ved andre universiteter og høgskoler.
-    Kan man jobbe inn tiltak for å etablere felles forskningsinfrastrukturer, som med Statoil og Medieklyngen?
-    Kandidatundersøkelsen er et godt eksempel på hvordan man kan se hvorvidt kandidatene fra UiB får jobb, og om de får relevante jobber. Dette er et tiltak som kan følges opp.
-    Det er viktig at handlingsplanen blir forpliktende, og det er mye fokus på klynger i planen. Det fører til at noen står utenfor, slik som jussen. Det er viktig å få med de disiplinene som ikke omfattes av klyngene.
-    Man kan være enda tydeligere på aktivitetene i tiltakene under delmålene, de har varierende nivå av konkretisering.

6.    Oppsummering og innspill til videre arbeid
Arbeidsgruppen jobber videre med handlingsplanen basert på innspill fra RSA. Rådet ble oppfordret til å sende inn flere kommentarer til planen dersom de har flere innspill. 
Handlingsplanen blir også tema på neste møte i rådet, som er berammet til 13. september 2017.