Hjem
Pandemisenteret
Nyhet

Seks gode råd til hvordan takle pandemien

Professor May Hauken ved Senter for krisepsykologi mener det har vært for lite søkelys på de psykososiale følgene av pandemien. Hun har noen råd til hvordan best håndtere corona-hverdagen.

Jente sitter trist i sofa, holder på en pute og har ansiktsmaske på seg
I en krise har vi behov for å være sammen. Når krisen er en pandemi, må vi istedenfor holde oss for oss selv. Det gir en ekstra stor psykososial belastning, mener professor May Hauken ved Senter for krisepsykologi.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

I nyhetene blir vi ustanselig foret med smittetall og krigstyper om situasjonen i utlandet. Noen kan være redde for å bli syke selv, eller å miste noen som de er glade i. Andre kan ha mistet jobben som følge av de økonomiske nedgangstidene som følger av restriksjonene. Pandemien er en krise som ingen er uberørt av:

– En vanlig reaksjon på å være i en krise er å flykte eller å søke trygghet hos andre. Viruset er imidlertid en usynlig fiende, og alt vi kan gjøre for å holde oss unna er å vaske hendene og å holde oss for oss selv. Vi vet heller ikke når trusselen tar slutt, sier Hauken, og oppsummerer med det hvorfor pandemien for mange blir en psykososial utfordring.

I de største byene er de vanlige adspredelsene, de som får oss til å tenke på noe annet, stengt. Om det er konserter, korøvelser eller treninger. Oppe på det kan man legge stigmaet ved å for eksempel være student, utenlandsarbeider, «sydenfarer», smittet eller i karantene. Alt dette påvirker vår psykiske helse, sier Hauken:

–  Isolasjon gjør at vi er alene, noe som kan gir større risiko for angst, depresjon og ensomhet. Vi ser dette spesielt hos eldre, som har blitt mer ensomme, men også ungdommene sliter når skolene stenges ned eller det blir store restriksjoner på sosialt samvær. Generelt er folk slitne, sier hun, og setter ord på det mange føler.

Tilbyr kurs i krisepsykologi og pandemi til permitterte

Som professor ved Senter for krisepykologi er Hauken ekstra oppmerksom på de psykososiale utfordringene ved pandemien. I høst ble senteret oppfordret av Fagbokforlaget om å lage en fagbok om krisepsykologi under pandemien. Som en del av Regjeringens tiltakspakke for arbeidsledige og permitterte grunnet koronapandemien fikk senteret også midler til å utvikle og gjennomføre et kurs i pandemi- og krisepsykologi.

Mer enn 100 personer søkte og rundt 50 fikk plass og har gjennomført det nettbaserte kurset som gikk over tre dager. Kurset ga opptil 10 studiepoeng avhengig av hvilken eksamensform studentene valgte.

– Målet var å gi deltakerne en grunnleggende innføring og praktisk nyttige kunnskap innen krisepsykologi og pandemi, basert på kliniske erfaringer og forsking, forteller Hauken.

Kurset var ikke primært en «selvhjelpskurs», men gir nyttig kunnskap som kan benyttes i en arbeidssituasjon:

–  Mange av studentene gav tilbakemelding på at kurset hadde vært nyttig både i jobbsammenheng og personlig en form for «selvhjelpskurs» likevel, sier Hauken.

Kurset var så populært at det fra og med våren av introduseres som et fast etterutdanningskurs ved Universitetet i Bergen.

Mer forskning om pandemien og mental helse

Mange mennesker opplever at tiltakene under pandemien er blitt for inngripende. At nedstengingen utgjør en større risiko for folkehelsen, både psykisk og fysisk, enn sykdommen i seg selv. Hauken synes at det har vært for lite snakk om de psykososiale sidene ved pandemien, men det betyr ikke at hun mener at man kunne gjort det annerledes:

– Det er den eneste måten vi kunne ha håndtert det på, understreker hun.

Forskeren ser også fremveksten av mer forskning som fokuserer på de psykososiale sidene ved pandemien. For eksempel nevner hun sine kollegaer Atle Dyregrov og Anita Fjærestad som har gjennomført en studie knyttet til ungdom og korona, og dessuten Jarle Eid, som sammen med to psykologistudenter ser på hvordan skoleledere har erfart pandemien. 

Et paradigmeskifte

Hauken tror at pandemien kan være et paradigmeskifte, og ikke bare i negativ forstand.

– For enkelte har denne perioden vært positiv. Man har opplevd å mestre uforutsette hendelser, og mange sier de har fått et roligere liv og sier de i større grad ser betydningen av den nære familien. Noen får mer ro til å jobbe og å lære seg nye ting, sier professoren.

Hva vi sitter igjen med, etter pandemien, vil være avhengig av flere faktorer:

–  Man snakker om posttraumatisk stress og posttraumatisk stress. Noen vokser av kriser, andre blir skadet. Utfallet av dette vil være sterkt avhengig av ytre omstendigheter, om man har en trygg jobb, for eksempel, men også hvilken oppfølging man får, og hvor lenge pandemien varer, sier hun.

Haukens gode råd til god mental helse under pandemien:

  • Ha mennesker rundt seg man kan prate med, sin «kohort» og holde kontakt med de utenom, for eksempel gjennom sosiale medier. Vær bevisst på å følge opp andre som kan falle utenfor. 
  • Fysisk aktivitet er viktig, både for den psykisk og fysiske helsen.
  • Begrens mengden informasjon man tar seg inn. Ikke sjekk nettavisene hele tiden.
  • Hold på rutiner så langt som mulig, selv om man sitter på hjemmekontor. Prøv å opprettholde en vanlig hverdag
  • Finne hyggelige distraksjoner: Se en bra film, gjør håndarbeid, eller gjør avspenningsøvelser (pusteteknikker, yoga og meditasjon – det finnes mange nyttige apper som hjelper deg med dette)! Ofte så spenner vi oss uten at vi er klar over det.
  • Bekymrer du deg mye, utsett bekymringene til et bestemt tidspunkt på dagen (ikke rett før leggetid) og sett av et avgrenset tidspunkt du bruker på bekymringstanken. På den måten kan du forskyve bekymringstankene når de kommer: «Dette utsetter jeg å tenke på til kl. xx».

Få flere gode råd i kampanjen "Vær god mot deg selv": https://www.vaergodmotdegselv.no/