Hjem
Pandemisenteret
Nyhet | Pandemi

– Norge er på Europatoppen i krisehåndtering

Norge har så langt kommet langt bedre ut av koronapandemien enn mange andre land i Europa. UiB-professor Per Lægreid ved Pandemisenteret mener den høye tilliten i det norske samfunnet er en av hovedårsakene.

Stortinget
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

12. mars i fjor ble de strengeste tiltakene i Norge siden andre verdenskrig satt i verk som følge av den alvorlige koronasituasjonen. Allerede tre uker senere ble Norge det første landet i Europa som kunne melde at situasjonen var under kontroll.

– Norge er på Europatoppen i vellykket krisehåndtering, sier professor emeritus Per Lægreid ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap på UiB.  

Hvilke faktorer har vært avgjørende for at Norge så langt har kommet bedre ut av pandemien enn mange andre land? I flere publikasjoner har Lægreid forsøkt å svare på dette.

I artiklene har Lægreid tatt utgangspunkt i begrepene styringskapasitet og styringslegitimitet. Dette betyr kort sagt hvilket utgangspunkt nasjonen har for å takle en pandemi – og hvilken tillit befolkningen har til myndighetene og tiltakene som innføres.  

– Kapasitet er viktig, men det er også viktig at tiltakene blir akseptert i folket og at innbyggere følger opp pålegg og anbefalinger. Drastiske tiltak er lettere å gjennomføre når folk har høy tillit til krisemyndighetene, sier Lægreid.  

Startet etter 22. juli   

Publikasjonene bygger på forskning rundt samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering som er gjennomført ved Institutt for adm.org og NORCE, bl.a. med finansiering fra forskningsrådet. Prosjektet ledes av Per Lægreid og Lise H. Rykkja.

Allerede etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011, startet forskerne ved instituttet og NORCE å studere krisehåndtering i Europa. Dermed hadde de et godt faglig grunnlag å bygge på da pandemien kom.

– Pandemien er en tverrgående krise, preget av usikre virkemidler og tvetydighet. Viktige beslutninger må tas under stort tidspress, sier Lægreid.

I koronastudien har de stort sett benyttet seg av åpne, tilgjengelige kilder som medieoppslag og pressekonferanser i tillegg til en spørreundersøkelse om folks tillit til myndighetene.  

– Utgangspunktet var godt for Norge. Vi har en lydighetskultur der vi tror på at myndighetene vil vårt beste og at det gjelder å stå samlet. Myndighetene appellerer til solidaritet, dugnadsånd og felleskap i motsetning til land som har vært preget av konfrontasjoner og polarisering. Har du en leder som Trump, er det ikke lett å håndtere krisen, sier Lægreid.

Et annet kjennetegn ved den norske pandemihåndteringen, er det tette samarbeidet mellom politikere og faglige eksperter.

– Myndighetene må håndtere vanskelige avveininger mellom hensynet til liv og helse, individuell frihet og hensyn til arbeidsledighet og konkurser. Det er en vanskelig balansegang som ikke kan overlates til fagfolk alene.

Lægreid peker vider på åpenhet knyttet til usikkerheten rundt tiltakene som viktig.
 
– Sammenlignet med andre land, er Norge i langt mindre grad vært preget av konfrontasjon, mistillit og mistro enn i landene der det har gått verst, sier professoren.

Mindre tillit mellom folk

Samtidig som tilliten til myndighetene har vært høy, ser det ut til at tilliten mellom folk har blitt noe lavere gjennom pandemien. Forklaringen er trolig at flere er usikre om de kan stole på hverandre.

– Eksempler er karantenetid og hytteforbud. Kan jeg stole på at mine medmennesker gjør det samme som meg? Men tilliten er fortsatt høy, understreker Lægreid.

I april i fjor satte regjeringen ned en uavhengig koronakommisjon som har fått i oppgave å evaluere myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonens innstilling er ventet om kort tid.

Fra flere hold har det kommet kritikk mot at Norge, i likhet med mange andre land, var dårlig forberedt på pandemien.

– Både Verdens Helseorganisasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap understreket pandemi som en viktig risikofaktor. I tillegg hadde vi hatt både SARS og svineinfluensa, uten at det ser ut til å ha ført til læring.  Det har trolig skjedd en oppvåkning når det gjelder å ha et lager av smittevernutstyr og legemidler, sier Lægreid.

Tynnslitt legitimitet

26. februar er det ett år siden det første koronatilfellet ble meldt i Norge. Etter snart et år med pandemi og inngripende restriksjoner, står myndighetene i en spagat mellom forlengelse av tiltak og legitimitet som settes på prøve.

– Hvor lenge kan et kriseregime fungere uten at man mister legitimitet? Vi ser en økende debatt og kritikk mot myndighetenes håndtering, for eksempel når det gjelder avveiningen mellom nasjonale tiltak og lokale tilpasninger, påpeker Lægreid.  

Fremover vil instituttet jobbe videre med å samle kunnskap og sammenligne krisehåndtering i ulike land.  

– Det pågår mye bra koronaforskning rundt omkring. Det er viktig at samfunnsforskningen er med på dette, avslutter Lægreid.  
 

Fem kjennetegn ved den norske pandemihåndteringen:

  • Høy tillit til myndighetene - og mellom myndigheter og fagfolk
  • Samhandlingskultur og åpne prosesser
  • Pragmatisk tilnærming og vilje til å endre kurs
  • Strenge reiserestriksjoner
  • Spenning mellom nasjonale tiltak og lokale tilpasninger - og mellom påbud og anbefalinger.

Saken har også vært omtalt i TV2

Les artiklene her: 

https://www.idunn.no/stat/2020/02/styringskapasitet_og_styringslegitimitet

https://www.uib.no/en/admorg/136086/successful-handling-covid-19-norway

https://doi.org/10.1080/10967494.2020.1812455