Hjem
Pandemisenteret
Nyhet | Pandemi

UiB-forskere tar del i kampen mot virusmutantene

Nye varianter av koronaviruset har tatt pandemien over i en krevende og uoversiktlig fase. Nå vil forskere ved Universitetet i Bergen finne ut mer om hvordan vaksinen og tidligere sykdom virker på mutasjonene.

koronaviruset i mikroskop
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Både lokale og nasjonale myndigheter har valgt å iverksette strenge og inngripende tiltak i et forsøk på å stoppe spredningen av den britiske og sør-afrikanske virusmutasjonen i Norge.

Parallelt fortsetter vaksineringen og utrullingen av vaksinen mot covid-19. Men hvor godt virker vaksinen og gjennomgått sykdom på det muterte viruset? Dette håper forskere ved UiB nå å finne ut mer om.

Førsteamanuensis og ekspert Kristin Greve Isdahl-Mohn ved Pandemisenteret, UiB sier det nå jobbes ut fra to hovedspor:

– Det ene er å se på om personer som har hatt sykdommen danner antistoffer som også beskytter mot de nye variantene. Det er viktig å vite for å finne ut om det reduserer risikoen for ny infeksjon. Det andre er å se på om helsearbeidere utvikler antistoffer etter vaksinasjon, som hemmer mutert virus, sier Mohn.   

Smittsomme mutanter 

Så langt har produsentene bak Moderna og Pfizer-vaksinen sagt at deres vaksiner virker mot de nye mutantene.

– For Astra Zenica-vaksinen derimot trengs det mer informasjon om hvor effektiv den er mot den sør-afrikanske varianten. En liten studie på 2000 personer kan tyde på at den er mindre effektiv mot mild og moderat sykdom. Derfor studeres den nå ekstra nøye.  

Det blir antatt at den britiske og sør-afrikanske varianten smitter fra 40 til 70 prosent lettere enn det «vanlige» koronaviruset. Dette henger sammen med at viruset har mutert på et sted på det såkalte piggproteinet som gjør de muterte variantene mer smittsomme.

På sikt kan de mest effektive mutasjonene utkonkurrere den opprinnelige virusvarianten. 
Om mutantene også fører til mer alvorlig sykdom, er fortsatt uklart.

– Foreløpig har ikke antall sykehusinnleggelser gått opp i Norge, tvert om. Men man er bekymret for at dersom det smitter lettere, vil en større andel bli syke. Det er derfor man er så på vakt nå, sier Mohn.  

Vil ta seks til åtte uker å justere vaksinen

Skulle det vise seg at vaksinen ikke har tilstrekkelig effekt på mutantene, må produsentene gjøre justeringer.

–Da må oppskriften på vaksinen justeres til de nye mutasjonene, men det er heldigvis ikke så vanskelig. De har varslet at det vil ta rundt seks uker å gjøre.

Ifølge FHI er det ikke realistisk å eliminere de nye virusmutasjonene helt. Mohn mener det er riktig å iverksette strenge tiltak i et forsøk på å bremse spredningen av mutantene, men at tiltakene må evalueres og justeres raskt.  

– Unødig strenge tiltak i områder med lite smitte må unngås. Særlig barn og unge betaler nå en uforholdsmessig høy pris, mener Mohn.  

Sannsynlig med nye mutasjoner 

Hvor lenge pandemien og tiltakene vil vare, avhenger både av hvor mange som blir vaksinerte og hvor godt vaksinen viser seg å beskytte mot videre smitte. 

Til sammenligning kom for eksempel spanskesyken i tre hovedbølger i årene mellom 1918 og 1920, ifølge Store Norske Leksikon

– Mutasjoner kan vi ikke hindre, men det vi kan gjøre er å begrense smitte mellom mennesker og slik sett forsinke spredningen av nye varianter. Smittevernregler virker også mot de nye variantene, poengterer forskeren.  

Mohn er forsiktig optimist på spørsmålet om hvor lenge nordmenn må leve i unntakstilstand.  

– Siste nytt fra vaksineinnkjøperne tyder på at vi i Norge kan få tilgang på flere ulike vaksiner i vår. Dersom de godkjennes, vil større deler av befolkningen få tilbud om vaksine. Da ser utsiktene til sommerferie bedre ut for oss alle.

Les også: Fem kjappe om koronavaksinen